cover

A Word In Your Ear

Alfie

CD (2002) - XL / Twisted Nerve / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Rock

Spor:
A Word In Your Ear
Cloudy Lemonade
Bends For 72 Miles
Halfway Home
Not Half
The Reverse Midas Touch
Summer Lanes
Me And Mine
Rain, Heaven, Hail
The Lighthouse Keeper

Referanser:
Badly Drawn Boy
Kings of Convenience
Eels

Vis flere data

Se også:
Do You Imagine Things? - Alfie (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Neatly Drawn Group

Alfie gjør skranglete pop i naborommet til Badly Drawn Boy og en etasje over Kings Of Convenience.

Nok et Manchester-band entrer scenen et langt tiår etter den verste Madchester-hypen har lagt seg. Miljøet rundt plateselskapet Twisted Nerve; Andy Votel og gromgutten sjøl, Damon Gough, har skapt en ny giv i arbeidsleiren og leverer et alternativ til Oasis-maset som synes å ha regjert Manchester på 90-tallet. Alfie er bare et av mange band og enklaver som har skapt seg et navn i dragsuget av Badly Drawn Boy og Twisted Nerve. A Word In Your Ear er bandets første skikkelige langspiller etter at de har gitt ut en håndfull EPer tidligere og presentert dem på liksom-debuten If You Happy With You Need Do Nothing i 2001.

Mitt første møte med Alfie var deres halvgode remake av Kings Of Convenience-låta Failure på remiksalbumet Versus. Derfor dukker Kings opp som referanse her, men forvent ikke Øye/Glambek Bøe-harmonier og stillferdige gitarer på A Word In Your Ear. Alfie opererer i et skjevt univers, og byr riktig nok på rikelig med akustikk, men de beveger seg i et musikalsk uttrykk som er nærmere det supersjarmerende lydbildet til Badly Drawn Boy og vokalen til Damon Gough. Tittellåta er dog en sødmefylt affære hvor Lee Gortons vokal luftes godt og budskapet snøvles frem sammen med akustiske gitarer. Alfies virkelige potensiale oppdages først på den über-fengende Cloudy Lemonade (sånn som bestemor lagde), hvor gitar får besøk av skakkjørte styrkere og en sommerlig fløyte.

Bends For 72 Miles introduserer et tøffere lydbilde hvor bass og trommer faller på plass i sterkere grad og Gorton presser vokalen til et lysere leie. Når gutta pøser på med instrumenter blir uttrykket tilnærmet det som regjerte USA på tidlig nittitall, og aller nærmest det til Weezer. Dessverre mister Alfie mye av særpreget gjennom denne utblåsingen (selv om de introduserer det morsomste og rareste av alle instrumenter – trompeten – mot slutten av låta) og jeg slapper mer av når de roer ned uttrykket på Halfway Home (med enda mer gøyale blåsere!). Det er de forsiktige, plukkende låtene på A Word In Your Ear som fungerer best; her har Alfie kontroll på melodiene og de kan spe på med detaljer som løfter uttrykket ut av allfarveien og gjør det hele mer interessant.

Koblingen til Badly Drawn Boy er krystallklar gjennom hele albumet, men står tydligst frem på den søte Not Half, hvor alle elementene er knabbet fra naborommet til Gough - fra de joviale blåserne til det skeive rytmesporet som stopper opp med jevne mellomrom og de naive tekstene med den slentrende fremførelsen til Gorton. På The Reverse Midas Touch nærmer gutta seg uttrykket til Andy Votel med et rytmebasert driv, selv om elektronikken er fraværende (bortsett fra keyboardet som høres ut som en bilalarm) så bygger de opp et godt groove på denne låta.

Alfie presterer et anstendig debutalbum på A Word In Your Ear, men kvaliteten spriker litt for mye til at jeg gir meg ende over i villfaren begeistring. Jeg kunne ønsket meg et mer konsentrert album med økt fokus på det uttrykket som Alfie håndterer best - det halvakustiske som krydres med blåsere og andre sjarmfulle innfall (som flaskeblåsingen på Me And Mine). Som helhet er A Word In Your Ear bare et delvis vellykket album, men med nok gode låter til at jeg kommer til å ha øynene oppe for deres neste utspill.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ben Weaver - Paper Sky

(Glitterhouse)

Tretten usentimentale og skarpskodde skildringar frå eit Amerika der håpet ikkje har dei aller beste veksttilhøve.

Flere:

Wilco - Yankee Hotel Foxtrot
Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet - Pixiedust