cover

Sonic Scriptures of The End Times / Songs To Have Your Nightmares With

The Wicked

CD (2004) - Spikefarm / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Industriell metall / Elektronisk / Symfonisk rock / Cinematisk / Metal

Spor:
Epithimia Gia Athanasia
Riddles Without Answers & Celestial Mechanics
Phobos IV
Point-Blank Avenue & Unbirthday Song – The Ultimate Ordeal
To Kill A Friend
H8 Universal
Vaptisma Tis Gnosis
Digital Satan
Lex Praedatorius – Eaters Of The Weak

Referanser:
Diabolical Masquerade
Morte Macabre
Bal-Sagoth
Devil Doll
Necrophagist
Danny Elfman

Vis flere data

Se også:
...For Theirs is the Flesh - The Wicked (2002)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Surrealistisk stemningsmusikk

En merkelig genre-cocktail bestående av det meste fra smektende balladetoner til hardtslående blastbeats.

Oi, dette var... noe helt annet. Med den tyngste tittelen jeg beskuet på lenge, presenterer The Wicked sitt andre album. Og igjen beviser bandet at de er flinke til å lage særegne produkter. Det finske bandet har tatt flere utviklingsskritt videre fra sin debut, noe de har gjort ved å integrere de elektroniske elementene bedre på andreskiva, og ved å dempe enkelte av de metalliske inntrykkene mens den rene følelsen av filmmusikk har blitt styrket.

Det er vanskelig å plassere The Wicked på noen bestemt sjangerhylle. Men jeg skal i det minste forsøke å komme med en fullverdig beskrivelse. Musikken består av et velvariert sammensurium av samplinger, brutal ekstrem metal som sniffer innom både black metal- og death metal-båsen, tivolimusikk og atmosfærisk synthspill med et sterkt industrielt og elektronisk preg. Skiva er veldig schizofren på den måten at de ulike partiene skifter ekstremt fort mellom det rolige og atmosfæriske til bombastisk metal som enkelte ganger faller i nærheten av grind. I det ene sekundet kan du sitte i ro og fordragelighet mens du lytter til en episk og pompøs synthmelodi, før en selvmordssampling plutselig setter inn og du kan høre hvordan en mann skyter seg selv midt i planeten i det han synger en selverklært bursdagssang.

The Wicked evner i enkelte partier å lage en riktig så fint malende og stemningsrik bakgrunnsmusikk som har store likhetstrekk med Morte Macabres skrekkfilminspirerte musikk. Samtidig har deres noget merkverdige komponeringer også klare paralleller til det nå nedlagte bandet Diabolical Masquerades' form for "soundtrackmusikk". Og dette uten at The Wicked ender opp med å blåkopiere noen av bandene. Influensene er så mange og elementene så komplekse og annerledes sammenføyde at den musikalske hovedkjernen er i største grad forblir et originalt påfunn. Det er også lett å merke at The Wicked er tydelig inspirerte av Tim Burtons mesterlige og fargerike filmmusikk. I enkelte låter som f.eks Riddles without Answers og Point-Blank Avenue,
kjennes ånden hans for fullt, noe som er langt ifra negativt.

Siden stoffet på dette albumet varierer så mye som det gjør, er det heller ikke rart at også dødpunktene finner sin plass. Det er mye susende stillhet og enkle lave toner å spore. I teorien er det nok meningen at de skal skape en mørk atmosfære, men i stedet forårsaker de at jeg så smått begynner å miste interessen av kjedsomhet. Apropos, så finnes det tre bonusspor på denne skiva som har fått utdelt fiffige navn, til tross for at alt de inneholder er komplett stillhet. Nei, da setter jeg større pris på de rasende industrielle death metall-riffene som hugger til i passende øyeblikk. Disse er dog overkjørt og gjennomboret av en intens og karakteristisk elektronika-sound, men sant å si fungerer lyden godt ved at den legger et maskinelt preg over lydbildet.

Sonic Scriptures of The End Times... er for ujevn til at den i det hele tatt kan tenke på å lukte på de høyeste karakterene, men flere velfungerende og sære løsninger fører til at den er fullt ut godkjent. Hvis The Wicked kutter ut de mindre vellykkede partiene til neste gang og satser på å gjøre sitt neste bidrag enda tightere og mer helhetlig, kan dette bli virkelig bra. Det er nemlig ikke potensialet det skorter på.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.