cover

Tear Chicago Down

Kilborn Alley Blues Band

CD (2007) - Blue Bella

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Chicago-blues

Spor:
I'm Spent
Christmas in Country
Fire With Fire
Crazier Things
Come Home Soon
Redneck in a Soul Band
It's a Pity
Tear Chicago Down
The Weight On You
Lay It Down
She Don't Know
Redneck in a Soul Band

Referanser:
Nick Moss & The Fliptops
Frank Goldwasser
Magic Slim
Lil' Ed & The Blues Imperials
Tad Robinson

Vis flere data

Se også:
Better Off Now - Kilborn Alley Blues Band (2010)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Grovarbeidere fra Chicago

Spennende gjeng fra Chicago gjør sine saker uredd og røft, men de river ikke byen med denne plata.

Tear Chicago Down er Kilborn Alley Blues Bands andre plate på Blue Bella Records. Jeg har tidligere omtalt nevnte plateselskap i svært rosende ordelag på disse sider. Denne utgivelsen trekker ikke inntrykket særlig ned, selv om den nok ikke er like sterk som det Nick Moss, Gerry Hundt og Bill Lupkin har gitt ut i det siste på Blue Bella Records.

Men for å starte med det positive, så må et par viktige elementer nevnes. Det første er bandets herlig innstilling og slentrende omgang med Chicago-bluesen. Kilborn Alley består av i hovedsak relativt unge karer som har ett bein innen den rike Chicago-tradisjonen, mens det andre stepper innom soul og sogar country på flere låter. Karene går på låtene med dødsforakt og viser stor forståelse for både blues og soul. Bandets store beholdning er vokalist Andrew Duncanson som er i besittelse av et par seriøse lunger og stemmebånd som løfter bandet og låtene over gjennomsnittet. Han fremstår som en ung og sulten Delbert McClinton med en hes, slepen avlevering som passer musikken godt.

Ellers er ikke resten av bandet noen sinker de heller. Josh Stimmel er en flott tradisjonell bluesgitarist, noe han også viste på den sterke plata til Gerry Hundt på samme label. Kompet sitter fint og svinger bra uten å utmerke seg vesentlig. Munnspilleren Joe Asselin er det svake ledd i mine ører, noe som er synd, for munnspillet har en fremtredende plass langt fremme i lydbildet. Han har en litt for spiss og aggressiv spillestil, som ikke lar musikken hvile og svinge naturlig, selv om han er dyktig rent teknisk.

Låtmessig synes jeg det er en fin balanse mellom den mer seige Chicago-bluesen som Christmas in the Country og Crazier Things (hvor nevnte Hundt bidrar med mandolin) og viltre bastardlåter som I'm Spent. Best er det imidlertid i de rene shufflene som Fire With Fire og den flotte soullåten Come Home Soon. Her kommer Duncansons stemme til sin rett, samt at låta løftes av gjestespill av Nick Moss på gitar. Hva er det den mannen ikke kan spille! Morsomst er imidlertid den smått merkelige Redneck in a Soul Band som er en hybrid mellom soul og country som faktisk funker.

Den funky tittellåten synes jeg ikke funker (he he) i det hele tatt. Da er The Weight On You bedre. Det er vintage Memphis soul som minner om det Tad Robinson gjør for tiden på Severn Records. Deilig Cropper-gitar og Duncansons vokal som dusjes i passelig doser orgel. Lay It Down er en lite skjult omskriving av Little Walters Mellom Down Easy, uten at dette skal holdes mot dem. She Don't Know er et lite høydepunkt med akustisk munnspill fra Asselin, noe som gjør at låten ikke drukner. Nok et flott gjesteinnhopp fra Moss på gitar tjener også låta.

Konklusjonen må være at dette er en plate de fleste bluesfans kan tåle å ha i samlinga, selv om den nok ikke på noen måte kan kalles essensiell. Duncansons stemme er definitivt verdt å sjekke ut, og bandet gjør sine saker godt. Men det er mange gode band som spiller Chicago blues og soul, og utover at Kilborn Alley er på en en bransjens mest spennende labeler, så tror jeg nok ikke de er det neste store.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Throw Me the Statue - Moonbeams

(Secretly Canadian)

Secretly Canadian snappet opp Throw Me the Statue og gav ut debutplaten på nytt. Det vitner om god dømmekraft.

Flere:

Diverse artister - Østfoldminner
The Core - Vision