cover

Rock

Bayashi

CD (2005) - Jazzaway / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Frijazz / Improvisasjon

Spor:
Madness of Persistence
Inducement
So Give it Time
Triad
Escape
Recall
Beyond

Referanser:
The Thing

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Mystiske bilder av skogsbunn og jordsmonn

Jazzaway Records presenterer nok en god plate fra Bjørnar Andresens siste dager.

Slippene av Rock (Bayashi) og Life is a Beautiful Monster (Crimetime Orchestra) på Jazzaway Records markerer de siste plateinnspillingene bassist Bjørnar Andresen deltok på før han gikk bort i oktober 2004. Medlemmene i Bayashi og Crimetime Orchestra, og miljøet rundt Jazzaway, konstituerer også i stor grad miljøet Andresen ble revitalisert i som jazzmusiker de siste årene før hans bortgang.

For dagens yngre entusiaster er det kanskje lett å bli blendet av samtidens blomstrende jazzscene, og glemme at den nye scenen faktist også er betinget av et fundament skapt her i landet. Andresen var en del av dette fundamentet, selv om han var borte fra musikken i en lang periode fram til midten av 90-tallet. I konstellasjoner som The Quintet og Samsa'ra, og deltagelse på plateutgivelser i flere andre sammenhenger på tampen av 90-tallet og framover, ble Andresen brobyggeren mellom flere generasjoner, og ikke minst stiler, i dette landet.

Den mest talende eksempelet for det siste er nok trioen Samsa'ra. I spann med Bugge Wesseltoft og Paal Nilssen-Love ble Andresens tunge wah-wah-bass et helt absurd og kontrastskapende midtpunkt mellom Wesseltofts dragning mot at improvisasjonene skal bygges opp til melodier og crescendoer, og Nilssen-Loves sterke trang til strukturløse og fritt improviserende løp. Alt Andresen rørte ved ble ikke til gull. The Quintets plate March 28th 1999 er en av bekreftelsene på at regelen sier det motsatte.

De siste årene utviklet Andresen effekter på kontrabassen, og med et dypt elektronisk tilsnitt skapte han helt nye muligheter i bassens lydregister. Gjennom utstrakt bruk av bue og diverse pedaler, og i sittende positur bak bassen, stort sett med bare de hengslete og gripende armene synlig, ble livekonsertene en fryktinngytende opplevelse både visuelt og musikalsk. De dype, brumlende og organiske lydene han skapte var ekstremt særpregede og helt unike i dagens jazz. Andresen greide altså å introdusere noe nytt på sine gamle dager. Dette er dokumentert på flere av albuminnspillingene han gjorde de siste årene.

I 2003 slapp Bayashi albumet Help Is On Its Way på svenske Ayler Records. Innspillingen det albumet ble gjort på Folkets Hus i Oslo så tidlig som 2001. Det ble det første som vek fra Aylers paragraf om at alle albumutgivelsene deres skal være konsertinnspillinger, noe som i selskapets øyne skal være en optimal situasjon for gjengivelse av frijazz. Andresen, perkusjonist Thomas Strønen og saksofonist Vidar Johansen repliserte med at de tross alt hadde gjort innspillingen live i studio, og leverte et sterkt album.

Help Is On Its Way representerer et av de tidligste eksemplene på Andresens wah-wah og effektmettede bassganger, som han viderefører på Rock. Denne gangen er faktisk innspillingen gjort i en større grad av livesituasjon (Kampen Bistro 19. mai 2004), men det er lite ambiens fra salen på denne plata som skulle tilsi at disse låtene er tatt opp med publikum tilstede. Rock mangler likevel ikke dynamikk. Med tre såpass særpregede musikere har låtmaterialet, som på første plate, blitt variert og elastisk. Strønens lette og elegante perkussive anslag, og variasjonene mellom de harde støtene og de små fargeleggende tonene i Johansens saksofon, bassklarinett og fløyte, gir Rock den største tilknytningen til det moderne frijazzbegrepet. Andresen bringer musikken videre, og ofte ut på dypt og grumsete vann der jazz ikke lenger er dekkende for å beskrive musikken.

Åpningssporet Madness of Persistence åpner som en hektisk improvisasjon, ikke langt fra The Thing, men etterhvert som Rock skrider framover går det lenger og lenger tid mellom de store utblåsningene. Rock ligger nesten konstant og vaker i et lydregister som ligger langt nede i de dypere og mørkere frekvenser, og på So Give It Time får Andresens repeterende, dype og surklende riffing en nesten hypnotisk effekt etterhvert som låten begynner å nærme seg ti minutter. Strønens perskusjon gir et noe østlig preg over noen av sporene og bidrar sterkt til mystikken som preger lydbildet til denne skiva. Rock gir også assosiasjoner til dype og gamle skoger, mørke grumsete skogsvann, og noe av de samme følelsene Lars Hertervig formidlet til lerretet i sin tid.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bonnie Prince Billy - Master & Everyone

(Domino)

Fra hjertet - til hjertet: På en drøy halvtime gir Will Oldham oss en evigvarende plate.

Flere:

Mahjongg - Kontpab
Broken Records - Until the Earth Begins to Part