cover

At Ben's Café EP

Wholy Martin

CD-EP (2002) - Nervous Wrecords / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Dunkelpop

Spor:
Ride Mule Ride (edit)
Junk Merchant Hill
Endless Sleep/Endless Leap
Ride Björn Ride (pt 2)

Referanser:
Nick Cave
Tindersticks

Vis flere data

Se også:
The Magician - Wholy Martin (2003)
Vampïre Songs - Wholy Martin (2004)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Velkommen til Ben's

Meget lovende debut fra norsk syvmannsband som pleier de mørke sidene av café-livet.

Om Wholy Martin vet jeg ikke meget - og det tror jeg ikke så mange andre gjør heller. Det er en norsk septett som visstnok har tilbragt endeløse timer i øvingslokalet - noe flere kunne tatt lærdom av - før de nå debuterer med en fristende kort EP til et ganske så imponerende resultat. Det er lite debutnerver å spore på At Ben's Café EP, her har vi å gjøre med et stilsikkert, sofistikert og velspillende band. Noen av medlemmene har bakgrunn fra artister som Howlin' Pimp-O-Negros, Kari Bremnes og Bel Canto, og med som tekniker er Marius Bodin (Euroboys, Amulet), så det virker vel heller ikke så veldig oppklarende.

Musikalsk legger Wholy Martin seg opp til en dunkel café noir-stemning, ikke helt ulikt Tindersticks, Nick Cave, Madrugada og tidvis The The. Åpningssporet Ride Mule Ride med sine tunge bibelske bilder fylt av bølgende soniske utbrudd er en vinner, der vokalist Helge Martin Framnes eksponerer en kontrollert crooner-stemme som passer den dresskledde stilen til resten av bandet godt. Han kommer enda mer hulkende frem på Junk Merchant Hill som viser at dette bandet er kapable til å konstruere stemninger et sted mellom Cave og Kaurismäki, Scott Walker og Twin Peaks.

Det er disse to låtene som er EPens sterkeste, og forhåpentligvis generelt representative for bandet. De to siste sporene er mest som sidesprang å regne, slike som gjerne hører hjemme på EPer. Endless Sleep er en cover av Jodi Reynolds' millionselgende hit fra 1958 som renner ut i et kort piano-etterspill, før Ride Björn Ride (likte den tittelen der) avslutter som et mystisk keyboard-instrumentalspor. Det viser at bandet også har rytmiske og eksperimentelle kvaliteter å spille på.

Det skal bli spennende å se hva Wholy Martin finner på fremover. Det er en tung og dunkel ferd de ser ut til å legge ut på, og jeg håper de våger å fortsette videre inn i cafélokalenes mørkeste kroker. De lover i hvert fall en ny EP tidlig neste år, etterfulgt av et fullt album senere i 2003.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Motif - Expansion

(Aim)

De unge nordiske jazz-kometene i Motif er på vei inn i stratosfæren med lysets hastighet, og de kan slå ned et sted i nærheten av deg.

Flere:

Lindstrøm & Christabelle - Real Life Is No Cool
Kendrick Lamar - To Pimp a Butterfly