cover

Pacific Ocean Blue

Dennis Wilson

2 x CD (2008) - Epic / Legacy / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Bluesrock / Gospel / Voksenrock

Spor:
River Song
What's Wrong
Moonshine
Friday Night
Dreamer
Thoughts of You
Time
You and I
Pacific Ocean Blues
Farewell My Friend
Rainbows
End Of The Show
Tug Of Love (Previously Unreleased)
Only With You (Previously Unreleased)
Holy Man (Instrumental) (Previously Unreleased)
Mexico (Previously Unreleased)


Under the Moonlight
It's Not Too Late
School Girl
Love Remember Me
Love Surrounds Me
Wild Situation
Common
Are You Real
He's A Bum
Cocktails
I Love You
Constant Companion
Time For Bed
Album Tag Song
All Alone
Piano Variations on Thoughts of You
Holy Man (Taylor Hawkins Version)

Referanser:
Roger Waters
Brian Wilson
Buffalo Springfield
Love

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Mannen fra havet.

Dennis Wilson endte sitt liv ved havet. Dobbeldisk-utgaven som ble lansert tidligere i år, er blant årets flotteste.

Walking down by the river
Water running through my knees
River, oh river moves so free
Oh mighty river endlessly


At Dennis Wilson i 1983 ble funnet druknet på stranden Marina Del Rey i Los Angeles, er vel egentlig skjebnens ironi.

For mannen tilhørte havet. Der ute kunne han føle seg komplett, og unnslippe alt forventningspresset det var i å bære Wilson-navnet, krangelen med Beach Boys gutta, og ikke minst storebroren Brians dystre sinn.

Platen Pacific Ocean Blue er restene av den gråtkvalte, ihjelrøykte og desperate stemmen til produsenten og trommeslageren Dennis. Mannen som en gang var del av Amerikas mest populære band, men som aldri markerte seg mest. Det gav han et mindreverdighetskompleks, som gjorde at han aldri følte seg tilstrekkelig, uansett hvor mye han eide av materiell verdi, kvinner, barn og hjem, så endte han opp mer naken enn noe annet menneske. For innvendig var han naken hele tiden, og det var derfor han som var pennen bak det som senere har blitt kåret til verdens beste låt gang etter gang: God Only Knows.

Men det var ikke bare kjærligheten som var vanskelig, også oppveksten i Wilson huset og følelsen av å ikke bli tatt på alvor i musikkbransjen. Det gjorde at rusmidler og alkohol ble en uunngåelig fristelse, og et daglig gjøremål, som tilslutt endte med å spise opp artisten innenfra.

"But needles kind of dirty, so I thought I'd fix myself another drink."

We live on the edge of a body of water
Warmed by the blood of the cold hearted
Slaughter of otter
Wonder how she feels mother seal
It's no wonder the Pacific Ocean is blue


Ute på havet, med benene samlet i kors letet Dennis Wilson ustanselig etter sin sjels endelige fred. Legacy Edition er en dobbel-diskutgave som ble utgitt tidligere år, og inneholder også studioversjoner fra hva som skulle bli den planlagte oppfølgeren til Pacific Ocean Blue, Bambu. En plate som Dennis ville skulle være hans mesterverk, hans siste bevis for at han dugde. Men som med så mye annet i Dennis' liv, ble aldri hverdagen enkel nok til å skinne tilstrekkelig igjennom for at han skulle bli husket for det: Året etter at Pacific Ocean Blue kom ut, gikk den ut av print, og forble slik i lang tid, Bambu endte i bootleggede biter, og Dennis endte som nevnt opp ved havet.

Pacific Ocean Blue åpner rystende ambisiøst, og overdramatisk med River Song. Hvor Dennis backes opp av et hylende gospelkor, dusinvis av instrumenter, og nydelige pianosymfonier. Pianoet var blitt mannens fremste fascinasjon, og det var hans gode venn Carli Munoz som spilte de fleste av platens akkorder. Andre bidragsytere innbefatter et superteam av musikere som hadde jobbet bl.a. Townes Van Zandt, Pink Floyd, Beach Boys, The Rutles og Neil Young. Dennis var med andre ord ikke helt alene i 1977, men innvendig var han det allikevel.

For Pacific Ocean Blue seiler videre på en bølge av klaustrofobisk lengsel. Det er store mangler i vokalistens hverdag, og Dennis Wilsons infamøse siste ord skal ha vært: "I'm lonesome. I'm lonesome all the time." Og her kan man høre hvorfor. Dennis var nemlig ingen mann for de store anledning, og det kan virke som at han aldri fant noen god rytmikk eller mening i det å leve. I stedet ble hverdagen kvalt ned mellom endeløse flasker og dop, kvinner og etterhvert en rekke av uforsørgede barn. Wilson var, som mange andre store navn, en egoistisk drittsekk av kaliber, som børstet av gleden som aske fra gårsdagens fest på skjorta, og gikk løs på en ny.

"Did I have love, or did love have me?"

Loneliness is a very special place
To forget is something that I've never done
Silently silently you touch my face


Bambu platen er om mulig enda mer rotete og tristere enn Pacific Ocean Blue. Man kan høre konturene av en ambisiøs og dyktig musikkprodusent, men både stemmen og tekstuniverset er på full fart vekk fra denne kloden. Bambu forblir et bidrag for spesielt interesserte, for Wilsons overmot etter å toppe seg selv har blitt hans verste fiende. Og i stedet for å fullføre sin visjon ender Bambu ufullstendig, bitter og suicidal.

Disk nummer to på Legacy Edition er allikevel uunnværlig for enhver som ønsker å få et totalt overblikk over artistens siste ambisjoner, tanker og musikalske ideer. Siden sist har han funnet Jesus, og forkastet han. Bedratt sine nærmeste ytterligere, uten å finne tilgivelse, og røyket endeløse mengder med dop. Han har gått fra dør til dør, uten at noen har åpnet, og dette er den klassiske western historien om den fortapte helten som vender hjem for å henge opp våpnene.

Låter som Holy Man og Time For Bed er svært vellykkede produksjoner som gir fullt utbytte av samarbeidet med hans gamle Beach Boys kamerat Gregg Jakobson. Jakobson står alltid ved Dennis' side, og støtter opp stemmen, og legemet som knapt klarer å stå oppreist lengre. Han har vært med Dennis fra start til slutt på denne utgivelsen. Og innom platene har også de gamle kompisene Mike Love og Carl Wilson vært, mens storebror Brian er som alltid synlig fraværende, på tross av at han nylig har sjekket ut fra mentalinstitusjonen, og gjort et formidabelt comeback, som naturligvis overgår vesle Dennis atter en gang.

"Farewell my friend, I'm on that mountain again."

You take the high road
I'll take the low road
And we will meet again


Så når Wilson med sin såreste røst synger: "Farewell my friend, Oh I want to see you again." Er det som om det er hans siste blues. Jeg kan se for meg han sitte der i strandkanten utenfor L.A. Med sin siste flaske av alkoholholdig innhold, titter han opp på soloppgangen som atter en gang er klar for å skylle glede og sorger over de uvitende menneskeskjebner.

Han vet tiden er kommet nå, og mens han synger lett på en uinnspilt melodi, vandrer han ut imot bølgene som slår imot han.

Og med det forsvinner den siste pust av ulykkelighet fra Dennis Wilsons hjerte.

Han har nådd målet sitt nå.
Han er tilbake ved havet.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Gluecifer - Basement Apes

(Sony Music)

Bredbent rawk smekkfull av testosteron. Gluecifer - The Kings of Rock - er endelig tilbake!!

Flere:

Band of Horses - Everything All the Time
Kloster - Coastal Research - ideas, drafts and sketches recorded by Kloster