cover

Lights Out

Ørjan Matre & Evan Gardner & Jan Erik Mikalsen & Jørgen Karlstrøm & Kringkastingsorkesteret (KORK)

CD (2006) - Aurora / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Klassisk

Stiler:
Samtidsmusikk

Spor:
Four Miniatures for Orchestra
Lights Out
Tristanfilter II
Ghouls & Moons I-III

Referanser:
Olav Anton Thommesen
Einojuhani Rautavaara
György Ligeti
Pierre Boulez

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


En ny årgang Ultima?

Dette er akademisk musikk for konsentrert, uforstyrret lytting.

Her presenteres fire unge komponister under navnet Lights Out, som forøvrig også er navnet på Jørgen Karlstrøms bidrag her som vi kommer tilbake til senere.

Innspillingene med Kringkastingsorkesteret dirigert av Rolf Gupta er gjort i NRKs Store Studio og på Chateau Neuf i løpet av to sesjoner i mai og august 2005. Gupta var sjefsdirigent for Kringkastingsorkesteret fra 2003 til 2006, men jobber nå sammen med Kristiansand Symfoniorkester. Han har jobbet med tildels meget godt kjente komponister som Per Nørgård, Luciano Berio, Magnus Lindberg, George Benjamin, Einojuhani Rautavaara, Luca Francesconi og Peter Maxwell-Davies. Det må dermed være en kunstnerisk triumf for Ørjan Matre, Evan Gardner, Jørgen Karlstrøm og Jan Erik Mikaelsen å få verkene sine antatt av Gupta, ingen av dem har i skrivende stund rundet 30 år!

Den eneste av de fire som ikke har bakgrunn fra Norges musikkhøgskole (med lærere som Olav Anton Thommesen, Henrik Hellstenius og Lasse Thoresen) er Jan Erik Mikalsen, som har studert i Bergen og København. Hans verk Ghouls and Moon i tre satser skiller seg da også mest fra de tre andre. Den viktigste inspirasjonskilden har vært noe for samtidsmusikk såpass uvanlig som gamle skrekkfilmer fra 1950-70 tallet. En ghoul er et menneskeaktig uhyre som er på menneskejakt om natten. Musikken bygger opp trykkende, lavmælte, dystre flater som kræsjer over i forskjellige typer av spenningsutbrudd. Små melodier dukker opp av det uutgrunnelige dypet før de synker bort igjen.

Ørjan Matres bidrag er komponert i noe så tradisjonelt som fire satser, selv om materialet må karakteriseres som temmelig disharmonisk. Det bearbeides og har noe som kan minne om symfonisk utvikling på den måten at de første 30 sekundene inneholder materiale som senere behandles videre andre steder i stykket. Musikken er urolig med raske skiftninger.

Evan Gardner, med norsk mor og amerikansk far, har i motsetning til Mikalsen laget "ekte" filmmusikk, nemlig til kortfilmen Sniffer i 2006. Hans Lights Out er også det mest filmatiske bidraget her. Dette er programmusikk der temaet er den stadig tiltagende frykten hos et mørkredd barn når lyset blir borte. Da skulle de fleste sammenligninger med arktisk nordlys være eliminert - her er det mørket som utforskes, kanskje akkurat det mørket som skjuler det ukjente.

Jørgen Karstrøms Tristanfilter II er inspirert av den franske spektralmusikkomponisten Murail, en av de viktigste bevegelsene i generasjonen etter Pierre Boulez og Iannis Xenakis. Karlstrøm har forsøkt å skrive en kommentar til spektralmusikken i et kontrasterende tonespråk. I motsetning til spektralmusikkens utpreget lineære utvikling er Karlstrøms verk en malstrøm av biter og fragmenter, derav noen hentet fra Murails harmonikk.

Hører man på denne musikken i bakgrunnen er det vanskelig å skjelne komponistene fra hverandre. Hvis man derimot tar fram det meget informative CD-heftet og lytter konsentrert så trer de ulike personlighetene noe klarere fram. Mikalsen følger på en del måter i tradisjonen etter Ligetí, Karlstrøm etter Murail, Matre etter Boulez og Gardner etter Feldman (eller til og med Takemitsu). Dette står ikke i heftet og er bare nevnt for å sette musikken litt i et perspektiv for de utenfor musikkhøgskolemiljøet.

Subjektivt sett liker jeg Mikalsen og Gardners verker best fordi de har den tydeligste utviklingen og de sterkeste kontrastene. Det har ikke noe med å gjøre at jeg tar parti for programmusikk, men jeg mener at disse uttrykker og formidler sine musikalske ideer best. Vakkert i tradisjonell forstand er det ikke, uten at akkurat det plager meg eller andre med en viss interesse for samtidsmusikk.

Dette er naturlig nok en utgivelse som appellerer til de som allerede kjenner profilen til plateselskapet Aurora og i tillegg følger med på Ultimafestivalen hvert år. Dette er akademisk musikk for konsentrert, uforstyrret lytting. Utfordringen er hvordan å rekruttere nye lyttere i en tid der det audielle er på vikende front mot det visuelle.

Selv om denne CD-utgivelsen i sin innpakning nær sagt er en utstrakt hånd til publikum så tviler jeg på at så mange vil ta den i mot. Til det er musikken for dyster og disharmonisk. Noe kan rett og slett passe i skrekkfilmer. Det er populært! Men legger folk flest merke til hvordan filmene er lydlagt? Neppe! Og hva med popmusikk? Den blir verken sett eller hørt, kun konsumert!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


TV on the Radio - Dear Science

(4AD)

Er TV on the Radio det aller beste bandet der ute akkurat nå?

Flere:

ballboy - The Royal Theatre
Umek - Neuro