cover

Fabula

Skyphone

CD (2004) - Rune Grammofon / ECM

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Post-rock / Elektronika / Emo

Spor:
Monitor Batik
In Our Time
Kinamands Chance
Cent Gauge
Airtight Golem
Mengpaneel
Sinne Gas
Pandamusic
Gossamer
Oleana
Into The Hill Country
Brine

Referanser:
Tortoise
Brokeback
Jan Jelinek
Pole

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Dansk post-rock

Tre danske ex-rockere tar steget videre og inn i katalogen til Rune.

Denne danske trioen ble dannet i 1999 av danskene Keld Dam Schmidt, Thomas Holst og Mads Bødker. Fabula er også debuten til Skyphone, og den må ha vært nokså forløsende utgivelse for disse tre. Med fortid som rockere har de nå tatt flere steg videre vekk fra den riffbaserte estetikken og den utadvendte energien i "konvensjonell" rock, og beveget seg i retning av Scape-elektronika, emo-core og post-rock, som vektlegger elektronisk bearbeiding av samples og dubaktige rytmer, mer innadvendte følelser som for eksempel melankoli, og et lydbilde som streber vekk fra vers-refreng-vers-refreng og intro-solo-solo-avslutning, mot lydlandskaper og tema.

I denne prosessen har Skyphone nødvendigvis plukket opp en del nye instrumenter. Sampleren og computeren er viktige deler av lydbildet. En del av basisrytmene, den mer abstrakte delen av lydbildet, og glitch/click detaljene som ornamenterer er skapt gjennom disse to instrumentene. Sjekk for eksempel Mengpaneel, som bringer tankene til det tyske Scape-selskapet og prosjekter som Jan Jelinek og Pole, selv om Skyphone ikke har plukket opp den vinylknitrende lyden som er varemerket deres.

Fremtredende er også Schmidts bruk av gitar. Den tilfører noe til den mer detaljrike og klanglige delen av lydbildet (sjekk ut Monitor Batik og Cent Gauge), kanskje i tradisjonen til Mark Hollis (Airtight Golem), men gitaren er også grunnleggende i noen av de flotte temaene som bygges opp (Monitor Batik). Gitarbruken er ikke basert på improviserte linjer, men er mer fokusert på å bygge opp et harmonisk grunntema. Den stopper ofte opp og blir bygget videre på, like ofte som den avslutter et tema eller bygger bro til et annet.

Fabula har et organisk og varmt preg, mye på grunn av de behagelige låtstrukturene som delvis tangerer band som Tortoise, og den flotte balansen mellom de dypere og mørkere lydene (melankoli?, emo), og lydene som befinner seg på en høyere del av skalaen. En del av det organiske preget kommer nok også fra bruken av analoge synthesizere som er populære i post-rockbevegelsen og i annen retro-bevisst rock som for eksempel psykedelia og prog.

Mange hevder at post-rock som sjanger var en konstruert betegnelse uten å være helt avklart innholdsmessig som begrep. Hvis vi går utfra den enkle forklaringen at post-rock er bruken av rocke-instrumentering for lage musikk som ikke kan kalles rock, vil jeg hevde at det finnes flere bevis for at dette er, ihvertfall var, en tendens. Hvis vi går litt rundt dette begrepet kan man si at Skyphone har mye til felles med det post-rock-soundet som utviklet seg, selv om Skyphone altså delvis har forlatt rocke-instrumenteringen.

Røttene i rocken er tilstede i Skyphones uttrykk. Selv om lydbildet er komplekst og sammensatt kommuniserer musikken på en enkel og forståelig måte. Fabula burde ikke være fremmed for lyttere som er kjent med dagens elektronika, og den burde heller ikke virke avskrekkende på nye og nysgjerrige lyttere. Antagelig trekker Fabula delvise veksler og inspirasjon av prosjektene Pole/Jan Jelinek og Brokeback/Tortoise, uten at man kan skrike ut plagiat av den grunn.

På den måten utgjør Skyphone det manglende mellomleddet som gjør at vi endelig kan trekke en fin liten trekant fra Oslo (Rune Grammofon), gjennom Berlin (Scape) og til Chicago (Thrill Jockey).

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Modern Lovers - Modern Lovers

(Beserkley / Sanctuary)

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Flere:

Wire - Red Barked Tree
Beirut - Gulag Orkestar