cover

Hitchhiking Nonstop With No Particular Destination

Edition Terranova

CD (2002) - !K7 / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Big Beat / Techno / Punk

Spor:
Concepts
Equal Rights
Breath
Sublime
Women Beat Their Men
Mongril
Out Of My Head
Heroes
Running Away
Good Bye The Ferrari

Referanser:
The Slits
Stereo MC's
Mike Ladd
The Chemical Brothers

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Headbanging og breakdancing

En storkjefta blanding av bigbeat, hiphop, techno og punk. Variert i både uttrykk og resultat.

Du har sikkert hørt singelen Equal Rights utallige ganger på radioen. Ariane, eller Ari Up, fra punkbandet The Slits synger at "everyone has an equal right to live and be free", mens en mørk basslinje murrer under sparsommelige breaks. Statskanalen P3 har dessverre klart å spille den i hjel, så faren for at man allerede er trøtt og lei er svært overhengende. Allikevel er det noe smågodt igjen å fryde seg over av det godt blandede materialet. Innholdet består i hovedsak av bigbeat med sterk fokus på hard bass, ispedd et par rocka elementer, og forskjellig typer vokal som rap, toast, prat og sang. Uttrykkene er følgelig svært varierte, og det er hentet inn gjesteartister på omtrent hver låt slik at de spisses i sine respektive kategorier. Derfor kan det lyde både tøft og troverdig når gruppa forsøker seg på alt fra hiphop, elektropunk og frenetisk techno. Når det først klaffer, riktignok.

Med bøtter og spann av energi, attitude og sansen for det storslagne er plata i hvert fall ikke noen anonym affære. Allikevel er ikke alt like interessant. Gammelmodig bigbeat i Concepts, uinspirert elektro-pop i Breath, og rap av tvilsom type i Sublime, får ikke undertegnede til å hoppe i stolen. For de spesielt interesserte kan det opplyses at Terranova får vokalhjelp av New York-poet Mike Ladd på Heroes og Sublime. Også tilhengere av fuzzgitar, plekterbass og punkrock får sin dose på avslutningen Good Bye the Ferrari. Men mest av alt er det de store trommene det handler om.

Av de mer vellykkede eksperimentene bør man merke seg Women Beat Their Men, Mongril, Shuggy Otis-coveren Out of My Head, og den utradisjonelle elektroversjonen av Bob Marleys Running Away. På førstnevnte får man den udelte glede av å høre en statisk robot-dame som i monotont stemmeleie forteller at "women beat their men, and men beat on their drums", mens Dyret fra Muppet Show har fått programmere rytmene. Morsomt og underholdende. På Mongril er det samme Ariane fra The Slits som får æren av å toaste på aggressiv jamaica-manér, noe hun også gjør med krutt og overbevisning. Out of My Head er en mer rolig og synthbasert elektrolåt, med hviskende og filtrert vokal fra Stereo MC’s Cath Coffey. Hvert spor taler i store, fete bokstaver, og sitter således som klistra i hukommelsen, uansett om det er irriterende eller ikke. Det lukter party og utagerende festing, selv om jeg ikke umiddelbart føler meg som noen lysfontene etter gjennomhøringene.

Når hvert spor er så iørefallende og særegent som på denne plata, er den største ulempen at man fort kan bli lei. Man får det man hører ved første lytt, og trenger ikke være noen Wolfgang Amadeus for å huske hver låt ned til minste detalj. Men faller det først i smak vil man trolig også sette pris på denne partypakken gang etter gang.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Hunx and His Punx - Gay Singles

(True Panther)

Klart det er flåsete og klart det er vulgært, men det har blitt en samling låter som utelukkende består av gullkorn.

Flere:

Helldorado - Director's Cut
Pink Mountaintops - Outside Love