cover

Cover Magazine

Giant Sand

CD (2002) - Thrill Jockey / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Countryrock / Indierock / Ørkenrock

Spor:
El Paso/ Out On the Weekend
Johnny Hit and Run Pauline
Iron Man
Human/ Lovely Head
The Beat Goes On
Plants and Rags
Wayfaring Stranger/ Fly Me to the Moon
Red Right Hand
King of the Road
I'm Leaving Now (Adios)
Blue Marble Girl
The Inner Flame
The Beat Goes On

Referanser:
Goldfrapp
Grandaddy
PJ Harvey
Nick Cave
Calexico

Vis flere data

Se også:
Chore of Enchantment - Giant Sand (2000)
The Love Songs - Giant Sand (1988)
The Official Bootleg Series Volume 5: Too Many Spare Parts In the Yard Too Close at Hand - Giant Sand (2003)
The Official Bootleg Series Volume 4: Infiltration of Dreams (live) - Giant Sand (2003)
Is All Over... the Map - Giant Sand (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Sandifisering

Variert cover-samling fra Black Sabbath til Johnny Cash, fra El Paso til Oslo.

Howe Gelb og hans Giant Sand har lang tradisjon i å tolke andre artister. Bob Dylan, Otis Redding, Johhny Thunders og Hank Williams er blant låtskrivere som har fått spesialbehandling av Tucson-bandet. Mens disse tidligere har vært integrert på ellers ordinære utgivelser, så består Cover Magazine, Giant Sands andre utgivelse på Thrill Jockey, utelukkende av coverlåter. I selvmotsigelsens navn inkluderes dessuten to versjoner fra bandets egen katalog; Blue Marble Girl (Gelb) og Inner Flame (Rainer Ptacek), som begge er hentet fra Rockefeller i Oslo, der de i storform varmet opp for PJ Harvey vinteren 2001. Harald Are Lund har produsert de to sporene for NRK Petre, med sedvanlig godt resultat.

Etter 20 år som Hr. Giant Sand, et forrige album (Chore of Enchantment) som tok mye tid og krefter, og lei av å være den kreative kraften som stadig må ta endelige avgjørelser, var Cover Magazine en plate Gelb måtte lage. Med melodiene ferdige på forhånd kunne musikerne fokusere mest på samspillet og ikke minst ha det gøy sammen. Det merkes at stemningen har vært god, og at alle involverte har trivdes etter disse intensjonene. Den generelle stemningen er uhøytidelig og preget av en leken tilnærming til det sprikende låtmaterialet, der tyngden ligger i amerikanske klassikere (Neil Young, Cash, Roger Miller, Sonny Bono), samt Nick Cave, PJ Harvey, X, Goldfrapp og Black Sabbath(!).

I tillegg til Gelb består Giant Sand-mylderet denne gangen av Burns og Convertino (Calexico), Matt Ward, Burtch og Fairchild fra Grandaddy og kona Sofie Albertsen, som noen av de mest sentrale aktørene. Uansett medmusikanter har Giant Sand alltid vært et band med et svært distinkt uttrykk, til tross for et musikalsk storsinn og variert register er det etter to sekunder mulig å gjenkjenne en Gelb-låt. Det er et godt utgangspunkt når man skal prøve seg på andres, og særlig på kjendiser som Iron Man, King of the Road og Wayfaring Stranger. Som vanlig blir resultatet gjerne uvanlig og uventet, og i god Giant Sand-tradisjon ikke alltid like vellykket.

Passende nok introduseres platen med Marty Robbins' El Paso. Robbins, som kom fra Arizona, var i likhet med Gelb en artist som svinset innom en rekke stilarter, både innen country, blues og rock. Hans største westernhit, El Paso (1959), var #1 i lang tid, og er en klassisk "gunfighter ballad". I Gelbs coole hviskende pianoversjon fungerer den naturlig som overgang til Neil Youngs Out On the Weekend (fra Harvest, 1972). Det er et glimrende grep å la disse to flyte over i hverandre, først med Neil Youngs tekst til Marty Robbins melodi, som etter en munnspill-intro fører inn i Youngs tidløse vise. Denne seige versjonen, fremført av Gelb og trommis John Convertino, er en glitrende start på albumet. Et lignende grep foretas med Wayfaring Stranger og Fly Me To the Moon, begge i ganske streite utgaver, som naturlig får henge sammen. King of the Road og I'm Leaving Now slipper ganske billig unna, men viser at Giant Sand er komfortable med sin egenartede blanding av countryjazz og loungerock, og at Cover Magazine i første rekke skulle være en plate som er like morsom å lage som å lytte til.

LA-bandet X var et av USAs mest fremtredende punkeband på slutten av 70-tallet, og Johnny Hit and Run Pauline er hentet fra deres legendariske debutalbum Los Angeles (1980). Her blir den gjenskapt av Gelb sammen med PJ Harvey som hylende kordame, samt et unødvendig gitarkaos på slutten. Harvey blir selv gjenstand for sandifisering i en skitten bluesutgave av Plants and Rags, men begge er mest som anonymiteter å regne.

Et høydepunkt er selvfølgelig versjonen av Black Sabbaths Iron Man. Den knallharde Birmingham-originalen dras ut til sumpene, og blir til en sløy swamp-blues med congas og trompet. Ikke bare blir melodien fornyet, men teksten får helt ny mening når Gelb crooner linjer som: "Nobody wants him, he just stares at the world..." Dette er den låten som får gjennomgå størst endringer i forhold til originalen, og det er en glede at resultatet blir så vellykket.

Britiske Goldfrapp har vært i kontakt med dette miljøet tidligere, og Calexico har gjort en remiks av Human (fra Felt Mountain, 2001). Gelb, som fletter den inn med Lonely Head (også fra Felt Mountain), klarer ikke helt å overgå deres spansktalende mariachiversjon men viser at det er mulig å transformere elektronisk musikk tilbake til en "human" form uten å miste det opprinnelige uttrykket, som her ved å bytte ut keyboardlyder med plystring... Nå er ikke Gelb fremmed for å erstatte rockeinstrumenter med andre effekter selv heller, og han har bemerket seg i de senere årene med å inkludere både field recordings og samples på sine låter. Det kan vi høre spor av på Nick Caves Red Right Hand, med sitt effektfulle ekkobruk, og i miniversjonen av The Beat Goes On som tåkelegges med radiostøy. Sistnevnte finnes i to ganske ulike tagninger, i tillegg til den abstrakte avslutningen, også i en lengre utgave som slekter like mye til Gabor Szabo og hans instrumentale jazzversjon fra 1967 (finnes på legendariske The Sorcerer) som til Sonny Bonos original. Gjennom årene har Gelb i stadig større grad nærmet seg jazzens uttrykksformer, og han er etterhvert blitt like mye pianist som gitarist.

Cover Magazine er samling låter og stiler som med letthet bindes sammen av Giant Sand. Utgivelsen var egentlig tiltenkt navnet Retirement, og omslaget preges av Gelb på golfbanen. Kanskje var dette platen som skulle sikret ham pensjonen. Det blir nok ikke de store inntektene denne gangen heller, og det er bare å håpe at det er grunn god nok for å holde bandet i live en stund til. I så måte er det betryggende at de to aller beste sporene her begge originalt er hjemmehørende hos Giant Sand selv.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo