cover

Three's Co

The Tyde

CD (2006) - Rough Trade / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Indierock / Countryrock / Psykedelia

Spor:
Do It Again Again
Brock Landers
Seperate Cars
Too Many Kims
Glassbottom Lights
The Lamest Shows
Appeal
County Line
Aloha Breeze
The Pilot
Don't Nead a Leash

Referanser:
The Byrds
Felt
The Band
Lou Reed
Pavement
The Thrills
Beach Boys

Vis flere data

Se også:
Twice - The Tyde (2003)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


California dreamin'

The Tydes tredje fullengder er perfekt vintermedisin. Kom sommer!

Det har vært snø i Oslo en stund nå. Jeg hadde lenge håpet at vinteren kom til å holde seg slik den har vært en stund, jeg liker at det er mildt ute og jeg trives veldig godt med at det er snøfritt i gatene. Den eneste gangen i året jeg synes det er fint med snø er rundt juletider, men ellers så er det helt pyton med hvite gater og minusgrader. For noen dager siden kikket jeg igjennom noen bilder fra i våres og i sommer. Jeg lengter noe så sinnsykt til sommeren kommer igjen. Jeg blir dårlig av tanken på at det fortsatt er januar og at det kan komme mye mer snø.

Inn kommer the Tyde.

Hjemmet er nå som the Tydes California. Et sted der det ikke blir kaldt, selv om temperaturen synker. Selv om det er januar, så stråler solen som om det skulle vært midt på sommeren her hjemme. Sola skinner i de lette bølgene, og det glitrer i havet. Jeg får ikke mindre lyst til å surfe etter å ha satt på skiva.

Allerede fra første spor er tankene langt borte fra vinteren. Selv om jeg holder på å fryse meg halvt i hjel, til tross for at alle varmeovnene i kåken står på fullt.

Three's Co åpner med Do it Again Again, som er en poplåt av beste sort. Det er en herlig blanding av vestkystpop anno 1960, psykedelia og rock. For en låt! Det starter altså lovende. Og det fortsetter like godt. Smektende poplåter, lavmælte ballader og drivende låter som hele tiden nikker tilbake til tidligere storheter som the Byrds og Beach Boys, og også nyere gamle helter som Death Cab For Cutie og Built to Spill. Men the Tyde har en helt klar egen identitet.

Det er en egen storhet i deres låter. Det er grandiost, selv om det høres enkelt ut. Selv de enkleste melodier er krydret med allslags finesser. Plutselig dukker et Hammondorgel opp, en mellotron og en tamburin. Det er så lett at det høres for enkelt ut til tider. Som Too Many Kims, en av de mer rett-frem - låtene, som tilsynelatende høres ut dusinvare i verste Maroon 5-stil. Apropos - Maroon 5 er representert ved Mickey Maddens bassgitar på the Pilot, uten at det egentlig ødelegger noe i det hele tatt. Det kan jo være morsomt for ham å endelig gjøre noe positivt! Og Conor Deasy fra the Thrills klarer heller ikke ødelegge Brock Landers med sin vokal. Heldigvis kommer den i tillegg til Darren Rademakers elegante og slepne vokal.

Det er ikke rart at mange av låtene handler om sol, stranda og sommer, tatt i betraktning hvor de kommer i fra. Andre temaer i hjemstaten er jo som kjent data- og pornoindustri, film og gangstre. Det er flott at de heller valgte det som er triveligst. Glassbottom Lights og Aloha Breeze er blant de flotteste her. Det er muligens litt fjernt for oss nå for tiden, men tatt i betraktning at skiva ble sluppet i Storbritannia i april i 2006, og da hadde den vel passet sesongmessig for oss nordboere også. Spesielt farlig er det da ikke, det kan være like greit at det er musikk til å tines opp av, fremfor soundtracket til en tur på svaberget. En helårsplate med andre ord.

Three's Co er oppfølgeren til Twice. Som var oppfølgeren til Once. Man kan altså ane et visst mønster i navnegivingen. Mangel på oppfinnsomhet, eller bare minimalisme? Vil tro at det er det siste alternativet. De har heller latt innholdet tale for seg selv.

Legg dette sammen med at the Shins kom med ny skive for en stund siden, så vet du hvorfor jeg ikke lenger bryr meg over vinteren.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bonnie Prince Billy - The Letting Go

(Domino)

Oldham har reist til sagaøya ute i havgapet. Her, blant varme kilder, snødekte breer og staute vikinger, har den underfundige amerikaner funnet roen.

Flere:

The Besnard Lakes - The Besnard Lakes Are The Roaring Night
The Streets - Original Pirate Material