cover

Winnemucca

Richmond Fontaine

CD (2002) - El Cortez

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Countryrock

Spor:
Winner's Casino
Out of State
Northline
Santiam
Twyla
Patty's Retreat
Glisan Street
Somewhere Near
5 Degrees Below Zero
Western Skyline

Referanser:
Son Volt
Uncle Tupelo
Tracker
Whiskeytown
Go to Blazes
Norfolk & Western

Vis flere data

Se også:
Post to Wire - Richmond Fontaine (2003)
The Fitzgerald - Richmond Fontaine (2005)
We Used to Think the Freeway Sounded Like a River - Richmond Fontaine (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Will you please be quiet, please?

På sitt femte album fremstår Richmond Fontaine som et av USAs aller beste alt.country band.

Det er langt fra tetteste granskogen i Norge til de skrinne ørkenområdene i sørvestlige USA. Likefullt følte jeg meg umiddelbart hjemme i Allison Anders' fine Gas Food Lodging (1992), om livet i en småby i New Mexico (det var heller ikke noe drawback at J Mascis hadde filmmusikken og spilte en liten birolle). Frontfigur i Richmond Fontaine Willy Vlautin holder også Gas Food Lodging høyt, og på åpningssporet Winter's Casino hører vi et lite utdrag fra nettopp denne lavbudsjettfilmen. Vlautin er født og oppvokst i området (rundt Reno), men i 1995 flyttet han til Portland, Oregon og dannet Richmond Fontaine. Fire plater ut i karrieren hadde jeg langt på vei avskrevet bandet, men der tok jeg heldigvis feil! Den rufsete countryrock-stilen er nå tonet ned til fordel for et åpent, sparsomt lydbilde som avslører hvor gode låter Vlautin er kapabel til å skrive og ikke minst fremhever de novelleformede tekstene hans. Med Winnemucca har kvartetten lykkes å skape årets beste roadmovie i plateformat, og akkurat som Allison Anders handler det om småbyene, menneskene som bor der og de øyeblikkene i deres liv som er av stor betydning.

Winnemucca er en liten spilleby i Nevada som Vlautin vanket i i ungdommen, et gamble- og drikkested hvor man kan gjemme seg bort for en stund. Det er visst en ganske snodig plass som bandet fortsatt jevnlig frekventerer når de er i nærheten, ikke minst for å henge i Winner's Casino.

"It seems like the only place I know where nothing's
in decline 'cause there's nothing to do but rise
And all I ask is for a little money & some time and maybe
if I come back I'll be sane for awhile"

Winnemucca er en velegnet albumtittel, ikke bare som geografisk referansepunkt men også som den mentale tilstanden som er gjennomgående her. Åpningssporet fungerer som et ypperlig utgangspunkt inn i Vlautins verden, og den fengede låten inneholder to av bandets sterkeste særtrekk i Paul Brainards flytende pedal steel og Vlautins fargerike skildringer. Ordinære mennesker og det hverdagslige strevet tegnes med en penn fylt av varme følelser og med et klart blikk for detaljer. Det er en verden der alkohol og kriminalitet, lengsler, ensomhet og flukt er sentrale faktorer. Vlautin, som også forfatter noveller, begynte skrivingen etter at han oppdaget Raymond Carver, og forstod at det gikk an å skape verdifull litteratur fra en verden han selv kjente til. Han komprimerer den Carverske teknikken til sitt passende tekstformat og søker å komme nær menneskene, gjerne når de er på sitt svakeste og mest sårbare. Et rørende eksempel er Santiam, som forteller historien om mannen som kjører gjennom hjembyen sammen med broren Gil for siste gang, før han bures inne i Santiam-fengselet i Oregon:

"An evening breeze is blowing by
and the Highwaymen are playing quiet and low
and my brother Harry's on the porch
pacing and waiting, smoking old golds..."

Vlautin bruker nok mye av sine egne opplevelser og omgivelser i tekstene. Cirka midtveis brytes platen opp med to instrumentale spor med Twyla og noe overstyrt feedbackambiens på Patty's Retreat, som viser at Richmond Fontaine også våger seg inn på mer eksperimentelle veier. Begge kuttene har bakgrunn i Portland; Twyla er en kjent jockey fra den lokale veddeløpsbanen, mens Patty's Retreat var en brun bar og et stamsted - gambling og booze igjen. Sistnevnte leder oss rett over i Vlautins egen gate, Glisan Street, som sammen med Western Skyline er to av de flotteste prærieballadene du får høre i år. Sistnevnte omhandler Vlautins onkel som døde i en jaktulykke i 1968, og om gutten som holdt ham i fanget til han døde.

Kanskje det er samarbeidet med FILMGuerrero-sjefen John Askew som har ført Richmond Fontaine inn på denne storslåtte men enkle stilen. Oppegående lesere kjenner sikkert Askew fra Tracker og som medsammensvoren i Norfolk & Western, begge band som holder seg innenfor de samme rammene som Winnemucca. Tenk også to-the-bone realisme som på Springsteens Nebraska, Whiskeytown og Son Volts bedre låter (Windfall, Tear Stained Eye) så har vi sirklet oss brukbart inn på hvor Richmond Fontaine befinner seg akkurat nå.

Det er en mørk realisme over Winnemucca som gjør den neddempet og sterk. Uten et svakt øyeblikk våger jeg å hevde at dette er 2002s beste alt.country skive, og møter med glede et ordskifte med uenige i den påstanden.

(PS: Sett din lokale platedealer (så lenge de finnes) på prøve, og få ham eller henne til å importere denne til deg. Det er også mulig å bestille Winnemucca fra bandets egen webside.)

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo