cover

Money Will Ruin Everything 2

Diverse artister

2 x CD (2008) - Rune Grammofon / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Elektronisk / Fri-improvisasjon / Samtidsmusikk / Støy / Ambient

Spor:
Mono Hum
Cloudpanic
Will Goes Hunting
Hys
Conditions for a Piece of Music II
Stück 26
Leaves and Smoke
The Atlantic
Tukpa
A Dream for Ted Greene
Goodbye
Ashes to Ashes


When I Am Laid
No Horizon
Passacaglia
Neil
21st Century Schizoid Man
Eva's Horse Dance
Christ
Die Ballade Vom Ertrunkenen Mädchen
C - 6.1
Untitled 6
Timberwork
Picnic Avec
Daniel

Vis flere data

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


...men musikken består

Rune Grammofon feirer ti år i bransjen – og hvilken feiring!

Rune Grammofon er et lite plateselskap. Bestiller du plater direkte fra internettsiden, ligger de kort tid etter i postkassen din. Sendt fra kontoret i Akersgata, sendt av Rune selv, mannen man er på fornavn med uten å ha møtt. Viktige støttespillere står i direkte tilknytning til selskapet, men i hovedsak er det altså Rune Kristoffersen som driver sjappa. Men om selskapet er lite, er musikken stor, og i 2003 markerte Money Will Ruin Everything tredve utgivelser i løpet av fem år. Opplaget solgte fort ut og utgivelsen er nå en sjelden vare også blant samlerne. Denne utgaven med tilnavnet Second Edition, sluppet sist desember, var opprinnelig ment å være et utfyllende andreoppplag, men ble i stedet en helt ny bok.

For ja, det er en bok. To CDer nå også, som sist, men jeg har vanskelig for å se på dette som en plate, og vil først og fremst kalle det en bok. Den har ISBN-nummer. Boken er på mange måter et platecover, men uten noe sted å sette platen i, og for meg blir det derfor ikke en boks, ei heller noen dobbelplate, det er rett og slett en bok og to plater. Dette lover bra!

Rune Grammofons huskunstner Kim Hiorthøy har fylt boken med bilder og covergrafikk, og det er dette som pryder de fleste sidene. Anslagsvis hundre sider og i fire papirkvaliter. I tillegg til utfyllende informasjon til platene og en komplett katalogoversikt, finner vi dessuten forord og essays signert bransjekolleger. Og ikke minst de to intervjuene Hiorthøy har gjort med hovedmann Kristoffersen, henholdsvis i 2003 og 2008. Her får man innsikt i og respekt for den ideologiske jobben de involverte har gjort for å kunne utgi smal musikk, dette er et arbeid som utelukkende fortusetter en ihuga lyst til å drive med det de gjør. Ikke er det lukrativt, ikke er det ære og berømmelse, men så er det ikke nødvendigvis dette man søker – og jeg vil tro de fleste som leser disse sidene vet hva det vil si å holde på med en underbetalt interesse.

For det er det som er essensielt ved Rune Grammofon. Dette er Runes interesse. Selv om Hiorthøy står fritt grafisk, må det kunstneriske uttrykket sies å være filtrert gjennom Runes egen musikksmak i den grad det er han som avgjør hva som utgis.

Og siden han liker så mangt, fører dette til en profil som ikke er særlig ensartet. Musikkuttrykkene snor seg gjennom elektronica, samtidsmusikk, støy, rock og friimprovisasjon, og de siste årene med Susanna Wallumrød og for eksempel In the Country, har døren åpnet for akustisk pop og jazz.

Likevel blir jeg sjelden overrasket når jeg hører en ny Rune-plate, for hvis vi drar store linjer over de litt over åtti utgivelsene til nå, er det mulig å snakke om en fellesnevner. En som er bundet sammen visuelt av Hiorthøys coverart og sydd sammen musikalsk av Kristoffersens egne preferanser. Men om jeg ikke blir overrasket hver gang, blir jeg desto mer imponert, kvaliteten på musikken som gis ut er i de aller fleste tilfellene, høyst upåklagelig.

Denne profilen, som spriker og ikke spriker på samme tid, kommer godt frem i de to vedlagte platene som har fått navnet But the Music Goes On Forever (jamfør boktittelen). Dette er stort sett uutgitte spor fra de siste fem års prosjekter, og det i en rekkefølge som går en seiersgang inn øret. Noe har du kanskje hørt en variant av før, noe får du omsider satt på plass i referansehyllen, mens noe er helt nye oppdagelser. Personlig vil jeg trekke frem de første seks sporene på disc 1 som en høydare av friiprovisert musikk. Dette låter usedvanlig godt sammen og er av en helhetlig karakter like god som en egen utgivelse. Totalt er dette etter mitt skjønn rett og slett to heidundranes miksteiper.

I Rune-katalogen finnes altså ikke bare noe for enhver smak, mye her er i tillegg både god og viktig musikk som er med på såkalt å sette Norge på kartet. Uten å gjøre noen underlegne, kan jeg dra frem Supersilent, Deathprod og Shining blant dem som har gjort størst inntrykk på meg, men selvsagt må MoHa!, Spunk og Scorch Trio nevnes, og egentlig kunne jeg vel kanskje ramset opp hele artistlisten.

Og i dag, på datoen elleve år siden Supersilent 1–3 var det aller første slippet, presenteres et nytt band i stallen når The Low Frequency in Stereos Futuro legges ut for salg. Bestill den i dag, så får du den kanskje i morgen, tilsendt av Rune.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tord Gustavsen Trio - Being There

(ECM)

Tord Gustavsen Trio bevarer det enkle og vakre, samtidig som nye dimensjoner bringes inn i samspillet.

Flere:

Diverse artister - St. Thomas
Saint Etienne - Smash The System - Singles And More