cover

Everything Is Everything

Donny Hathaway

LP (1970) - Rhino / Atco / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Soul / R'n'B / Gospel

Spor:
Voices Inside (Everything is Everything)
Je Vous Aime (I Love You)
I Believe to My Soul
Misty
Sugar Lee
Tryin' Times
Thank You Master (For My Soul)
The Ghetto
To Be Young, Gifted and Black
A Dream

Referanser:
Marvin Gaye
Otis Redding
Aretha Franklin
Roberta Flack
The Staple Singers
Curtis Mayfield

Vis flere data

Se også:
Donny Hathaway - Donny Hathaway (1971)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Lysende debut

Denne markerte starten på Donny Hathaways korte solokarriere. Debuten er etter alle målestokker et lysende verk.

Da Donny Hathaway gikk ut av tiden i 1979, hadde han bare rukket å slippe tre studioalbum. Det første av dem, Everything Is Everything, kom i 1970, og står fortsatt i en særstilling innen soulsjangeren. Selv fikk jeg ikke bare fot, men også klump i halsen ved første gangs gjennomlytting av denne plata, og jeg skal hilse og si at det ikke skjer så ofte. Og plata greier fortsatt å bevege meg, lang tid etter at jeg først fikk kjennskap til den.

Hathaway begynte musikerkarrieren som gospelsanger i den lokale kirka da han var barn. Etter ufullendte studier i Washington DC satte han i 1967 kursen mot hjembyen Chicago. Her jobbet han i Curtis Mayfields Curtom Records, både som låtskriver, komponist, produsent, arrangør og musiker. I løpet av tiden i Mayfields plateselskap bidro han på utgivelser av Staple Singers, Aretha Franklin og Curtis Mayfield selv.

I 1969 fikk Hathaway platekontrakt med Atlantic Records, og året etter kom debuten Everything Is Everything på Atco, en underavdeling av Atlantic. Debuten er intet mindre enn hjertet-i-halsen-vakker. Uansett om Hathaway uttrykker seg om sosiale spørsmål på låter som The Ghetto og Tryin' Times, eller om han synger sårbart og følelsesladd på Ray Charles' I Believe To My Soul, så er han en artist som får deg til å høre etter. Hathaway tolker også Nina Simones To Be Young, Gifted and Black, og både her og på Tryin' Times kommer det fram at Hathaway er opptatt av samfunnsmessige og politiske spørsmål.

På innspillingen av Everything Is Everything hadde Hathaway med seg en rekke dyktige musikere. Seksten mann utgjør en fyldig blåserekke, fordelt på saksofon, trompet, valthorn, tuba og trombone. De musikerne som i kanskje størst grad gjør seg bemerket, er trommis Richard Powell (som har produsert plata sammen med Hathaway) og gitarist Phil Upchurch. Sistnevnte er ikke bare gitarist; på åpningssporet Voices Inside (Everything Is Everything) utviser han også mer enn grunnleggende ferdigheter som bassist, med en av de råeste og mest suggererende basslinjene jeg har hørt på lenge. Men først og fremst er dette Donny Hathaways verk. Han er produsent, instrumentalist, vokalist, og han har selv arrangert alle ti låtene på plata. Hvis du – som meg – får klump i halsen av å høre Antony Hegarty og Radka Toneff synge, skal du ikke se bort fra at Donny Hathaway kan være en vokalist verdt å stifte nærmere bekjentskap med. Hans stemme får meg også til å tenke på Al Greens klassiker Let's Stay Together. Jeg kan ikke få sagt det ofte nok: vokalen til Donny Hathaway er så vakker at det nesten ikke skulle være mulig.

Jazzstandarden Misty er kanskje mest kjent for de fleste i Ella Fitzgeralds versjon. Men også Hathaways upolerte tolkning får nakkehårene til å reise seg hos meg. Han er ikke bare en briljant soulsanger, han er også en begavet pianist, noe som demonstreres på Thank You Masters nydelige solo.

Hathaways debutalbum er etter alle målestokker et lysende verk. Bare ett år etter kom den eminente oppfølgeren Donny Hathaway, som er atskillig mørkere. Litt senere skulle han oppnå stor suksess som Roberta Flacks duettpartner. Sammen slapp de Roberta Flack & Donny Hathaway i 1972. Hans tredje studioalbum bar tittelen Extension of a Man, og kom i 1973. Dette var det siste studioalbumet han rakk å lage før han døde i 1979.

Med debuten Everything Is Everything fikk musikkbransjen øynene opp for en soulsanger av samme kaliber som Ray Charles og Marvin Gaye. Dessverre ble karrieren kortvarig, og Hathaway gikk ut av tiden i en alder av trettitre. Men minnet om, og gleden over, hans musikalske virke vil forhåpentligvis leve videre i mange år framover.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Two Gallants - What the Toll Tells

(Saddle Creek)

Lyden av det tidlege Amerika. Snasen folkrock og slepne mordarballader fra San Franciscos Two Gallants.

Flere:

Sharon Van Etten - Tramp
New Order - Retro