cover

Joe Maynard's Favourites

Poor Rich Ones

2 x CD (2001) - Rec90 / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Rock / Singer/songwriter

Spor:
CD 1:
Milwaukee
Old Age And Failures
Strong
Happy Happy Happy
Drop
Fear Of Losing
Kindly Country
High Flyer
It Follows You
Twins
Drown
Hunting High And Low
Mummy
-
CD 2:
I Was Made For Loving You
Lovers Of The World Unite
Pavement
Something (demo)
Twins (demo)
Blind (demo)
Leave The Road (demo)
Special Angle (demo)
Kindly Country (live)
Rejection Song/Anyway/Somehow (live)
High Flyer (live)
Circular World (live)

Referanser:
Radiohead

Vis flere data

Se også:
All Those Present EP - Poor Rich Ones (2001)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Lavmælt høylydt

Pop-estetikerne fra Bergen oppsummerer soga så langt med hjelp fra naturkreftene.

Da Poor Rich Ones bestemte seg for å oppsummere den første fasen av karrieren, var det ikke den sedvanlige blandingen salgstall og spillelister som ble lagt ned som kriterier under utvelgelsen. Historien bak denne samleren forteller at Poor Rich Ones under promoturnéen bak utgivelsen av Happy Happy Happy i USA, snublet over en musikkinteressert "shaman"-figur under navnet Joe Maynard i Milwaukee. Imponert over indianerens vesen og clairvoyante evner, benyttet de like godt anledningen til å skaffe seg et passende utvalg låter fra bandets katalog. Langspillerne Naivety's Star (1995), From The Makers Of Ozium (1997) og Happy Happy Happy (2000), samt EPene Bubble Bowling, Soundtrack EP, og øvrige singler ble lagt frem, Joe Maynard valgte villig vekk, og kom opp med et flott knippe låter som de behørig nok altså her presenterer under tittelen Joe Maynard's Favourites.

I seg er dette en respektverdig original - og ikke minst meget vellykket - måte å presentere en samler på. Men med unntak av coverversjonen av a-has Hunting High And Low og den avsluttende obskuriteten Mummy (noen som husker russiske pre-Disney On Ice presentasjoner av Grimm-eventyr på skøyter?), ligger det likevel ikke noen egentlige overraskelser her. Dette er en Poor Rich Ones-samler slik den så å si måtte bli i henhold til "naturlovene". Maynards låtvalg bekrefter egentlig et skjønnsomt utvalg av "offentlig godkjente" godbiter fra de enkelte utgivelsene. Du har med andre ord lite å frykte; de er her alle sammen, Strong, Twins, Fear Of Losing, Happy Happy Happy, Kindly Country, osv.

Joe Maynard's Favourites forteller på sitt vis historien om et norsk band med særpreg og identitet. Kvintetten har gjennom seks års virke vandret rakrygget inn i den klassiske pop-formelen, og tilført den en lummer melankoli som jeg ikke hører på mange andre hold innen Norigs grenser. Mye av bandets appell ligger åpenbart i William Marhaugs særdeles klare og lyse stemme; en stemme som hovedsakelig lener seg mot følelsespenetrerende melankolske melodilinjer. Tidvis får han meg, i låter som for eksempel Strong, Fear Of Losing og Drop, til å tenke på Beatles' And I Love Her. Jeg refererer her til de to verselinjene der Paul McCartneys stemme i et lite øyeblikk slipper harmonifølge fra John Lennon og med ett åpenbarer seg i en naken melankoli bortenfor rekkevidden av ord. Marhaug fører i tillegg fra tid til annen stemmen mot vakker desperasjon. Det er dette elementet i Marhaugs vokale styrke som gjør siste halvdel av Happy Happy Happy til en opplevelse av frigjort sinne, påfulgt av resignert/kynisk ro. Nydelig!

Poor Rich Ones føyer i tillegg, for egen regning, de nyinnspilte sporene Milwaukee og Old Age And Failures til spillelisten; førstnevnte en låt av klassisk PRO-tapning med harmonier og et refreng som vil gjøre deg behagelig vektløs for en stakket stund, sistnevnte en intenst sørgmodig vals som stemningsmessig lander et sted mellom (produsent) Magnet og Radiohead. Begge føyer seg mer enn flott inn i rekken av tidligere klassikere, men de får meg samtidig til å fundere på et par ting: I samleplater ligger det en mulighet for artister og band til å markere skille mellom ulike deler av karrieren. Er dette siste delen av Poor Rich Ones som vi kjenner dem, eller vil neste etappe også forfølge virket innen tyngre stemningspop? Dette er egentlig ikke ment som en formaning eller rådgivning i noen retning, de kommer antakeligvis til å fortsette å lage god musikk, men jeg legger dette til grunn for ordene i det kommende avsnittet.

I denne anmeldelsen har jeg valgt å ikke vektlegge bonus-CDen Watah-Sha som følger med førsteopplaget. Det er tross alt Joe Maynard's Favourites som vil leve livet videre - i forhåpentligvis mange opplag - og som her skal føres til protokoll. Bonusdelen har først og fremst verdi for mer dedikerte tilhengere med sitt utvalg av uutgitt studiomateriale, demoversjoner og livekutt. Samlingen vil muligens få en annen betydning dersom Poor Rich Ones vil forfølge en lang karriere med mer eller mindre radikale retningsendringer, men slik som den fremstår nå blir dette en tilsynelatende tilfeldig sammensatt og lite utarbeidet dokumentasjon på bandets arbeid i studio og på scenen. Slik sett hadde det vært mer relevant med en ren live-utgivelse der Poor Rich Ones ga seg selv mer rom til å utbrodere sin styrke foran pulikum.

Uansett, med Joe Maynard's Favourites drar Poor Rich Ones i land første epoke av bandets historie, og det med en stillferdig kraft og egenart som gir meg håp om at de vil befinne seg blant oss lenge fremover.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo