cover

Jonas Brothers

Jonas Brothers

CD (2007) - Hollywood / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Teen pop / Poprock / Poppunk

Spor:
S.O.S.
Hold On
Goodnight and Goodbye
That's Just the Way We Roll
Hello Beautiful
Still in Love With You
Australia
Games
When You Look Me in the Eyes
Inseparable
Just Friends
Hollywood
Take a Breath

Referanser:
Hanson
Blink-182
Busted
McFly

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Lock up your daughters

Disney-brødrene klarer det de prøver på: å få ungpikene til å hoppe rundt på rommet.

Mitt første møte med Jonas Brothers var på en visning av 3D-filmen Hannah Montana & Miley Cyrus; Best of Both Worlds Concert på Colosseum kino ca klokka ni om morgenen en dag i januar. Minnene jeg sitter igjen med fra filmen er to ting:
1. Et plekter som ble kastet tilsynelatende rett i fleisen på en morgentrøtt stakkar.
2. Sitatet til Billy Ray Cyrus (Faren til Hannah Montana/Miley Cyrus) når han snakker om datterens musikk: "goosebumps don't lie".

Vi har ikke hatt så mye kontakt siden den gang, Jones Brothers og jeg.

Nå har jeg altså hatt dette albumet liggende en stund, og det er på tide å hilse på guttene igjen. Jeg blir fort klar over at det er ikke så mye for meg å utsette på det her. Man trenger ikke å lytte lenge for å skjønne hvorfor disse brødrene med en snittalder på ca 18 år som har fått sin populæritet gjennom Disney Channel har hatt så stor suksess.

Den første sangen går rett hjem hos pre-tenåringen i meg, og vel så det. S.O.S er som skapt for bekymringsfri hopping på pikerommet, og den energiske søt-rocka popenergien blir ikke avbrutt før den femte låta, klinesangen Hello Beautiful. Heldigvis plukkes tempoet rett opp igjen på neste sang, og selv om det er et par av disse balladene som senker tempoet, er dette et album laget for hopping på rommet, like mye som det er laget for jentehyl på konserter.

Polert, ung powerpop er det Jonas Brothers serverer oss. I tillegg til sine jenteplakatperfekte fjes da, selvfølgelig. Musikken kan tidvis høres ut som Ash på tyggis, bibelen og en mild dose helium. Når man skal trekke frem sammenligninger, dukker et kanskje uventet navn opp; My Chemical Romance. Hvis vi ser for oss at de og Jonas Brothers står på hver sin trone på tenåringsmusikk-markedet, (henholdsvis en svart og en hvit trone) vil man kunne se en tydelig forskjell på fansen. Jonas Brothers er de snille kristne ungguttene som synger om søte jenter, mens My Chemical Romance (i tillegg til å være gamliser i forhold til sin målgruppe) ble mobbet på skolen og synger om hvor vanskelig det er å være annerledes. Rent musikalsk er det faktisk ikke så mye forskjell. Ultramelodiøs allsangvennlighet ser ut til å være hovedfokus hos begge parter. Som et eksempel kunne Jonas Brothers lett planket en versjon av MCR sin I'm Not Okay, uten at det ville virket unaturlig (sett bort fra teksten).

Sannheten er at Jonas Brothers, i likhet med My Chemical Romance klarer akkurat det de prøver på, og det er mer enn man kan si om mange indieband sine albumforsøk, som Secret Machines fra nå i år.

En langt over snittet ålreit Dagbladet-journalist skrev en gang at Jonas Brothers ser ut som en blanding av Josh Groban og The Strokes, og denne beskrivelsen er veldig treffende. Det digitale vedlegget som følger med albumet inneholder en rik samling med poserte bilder som forsterker mistanken om at disse guttene aldri har hatt en kvise eller en krøll på skjorta. Det er med andre ord vanskelig å se for seg disse guttene i joggis foran tv-en med en bolle ostepop i fanget.

Om de ikke har ostepop i fanget, så kan man med litt dårlig oversetting og en godvilje når det kommer til elegante overganger si at de lager det. For Ja, klart det er cheesy mye av dette her. Hello Beautiful for eksempel, klamme saker. Men, heldigvis kan Jonas Brothers skylde på alderen. Jeg vet ikke hvor gammel man må være for å skjønne at man ikke kan komme unna med å synge "Yeah tonight, I'm gonna fly, oh yeah" med patos ut av en annen verden. Alt jeg vet er at Jonas Brothers ikke har nådd denne alderen enda, og det er ikke deres skyld. Men dette gjør forbausende lite for å prege helhetsinntrykket av albumet. Balladene er kjedelige, men er nok i seg selv grunn til at de har fått innpass i mang en ungpikes plakatpark.

When You Look Me in the Eyes er stadionballaden som brødrenes siste turné ble oppkalt etter. Denne kunne de med fordel (innbilt fornærmet teenager i hodet mitt svarer med så mye innlevelse at det er et under at tyggisen forblir i munnen: "fordel for hvem da lissom, DEG??") overlatt til Garth Brooks, muligens i duett med LeAnn Rimes. (Den snotty tenåringen kommer forresten med identisk respons når jeg sier at Nick Jonas kanskje med fordel kunne stønnet litt mindre på enden av ordene når han sang.)

Det er svært få skandaler å spore når man prøver å snuse opp litt juice om Jonas Brothers. Men vi vet at når de bruker ringer for å symbolisere at de skal holde seg unna alkohol, dop og sex utenfor ekteskapet, er de tikkende skandale-bomber (jfr Jomfru-Britney). Nick Jonas har allerede hatt et forhold til Miley Cirus (Hanna Montana) som i en alder av 16 år har stilt naken på coveret av Vanity Fair. Jeg sier ikke at dette har noe med dette albumet å gjøre, jeg bare sier det. (Alle har en Perez Hilton i magen.)

Som jeg nevnte i begynnelsen, så er det ikke så mye å utsette på dette. Albumet er målgruppeperfeksjon, uten at det føles som om de prøver å lure noen. Dette er musikk av og for den yngste ungdommen, og man skal være ganske bitter for å bare fnyse av det.

Som med smågodt kommer man jo til et punkt der man har fått nok, og det som startet så bra er nå bare kilde til en udefinert kvalme. Men, jeg tror dette er noe som kommer med alderen. Jeg kan ikke huske en eneste situasjon der jeg angret på lørdagsgodtet da jeg var lita.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Nils Bech - Look Back

(Fysisk Format)

En debut som mestrer kunsten å spille på motsetninger på glimrende vis, og det med et knippe skamløst flotte poplåter.

Flere:

Ensemble 96 - Immortal Nystedt
Them Crooked Vultures - Them Crooked Vultures