cover

Stand in the Fire (live)

Warren Zevon

CD (1981) - Rhino / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Americana / Rock'n'Roll

Spor:
Stand in the Fire
Jeannie Needs a Shooter
Excitable Boy
Mohammeds's Radio
Werewolves of London
Lawyers, Guns and Money
The Sin
Poor Poor Pitiful Me
I'll Sleep When I'm Dead
Bo Diddley's a Gunslinger/Bo Diddley
Johnny Strikes Up the Band
Play it All Night Long
Frank and Jesse James
Hasten Down the Wind

Referanser:
Bob Dylan
Jackson Browne
Randy Newman
Neil Young
Bruce Springsteen

Vis flere data

Se også:
The Wind - Warren Zevon (2003)
The Wind - Warren Zevon (2003)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Get up and dance or I'll kill ya

Det er nerve i fremføringen, en desperat følelse, som tøyer, drar og gjør noe ekstra med de klassiske låtene.

Warren Zevon var en glitrende låtskriver, men har ingen fullendte mesterverk i sin katalog. Dette mente en god venn av meg i en diskusjon om mannen og hans musikk. Kanskje det er noe i påstanden, men jeg synes han er farlig nær på begge platene utgitt på 70-tallet (Warren Zevon og Excitable Boy), og når det gjelder hans elektriske livealbum Stand in the Fire fra 1981, er jeg ikke i tvil. Dette er en klassiker, som helt enestående viser en artist ytterst på kanten, der liv og død møtes i en svimlende balansegang.

Ærlig talt, det er ikke mange livealbum i rockehistorien som virkelig er nødvendige. Men det finnes da et knippe uslåelige unntak; Live 66 signert Dylan, At Folsom Prison/San Quentin av Johnny Cash, MC5s revolusjonerende Kick Out the Jams, Dream Syndicates brennende Live at Raj's, mesterlige Weld av Neil Young, og nå sist Magnolia Electric Co. sin flotte Trials and Errors - for å nevne noen. I dette selskap, der konsertopptak dokumenterer noe essensielt om artister og band, hører Stand in the Fire hjemme.

Selv var jeg så heldig å oppleve mannen to kvelder på rad, da han gjestet Norge og Sardines på Sentimental Hygiene-turneen tilbake på 80-tallet. Sterkt og intenst utleverte Zevon hardkokte tekster og beksvart humor som kunne vært hentet fra Raymond Chandler eller Hunter S. Thompson sitt univers, og med et uhyre velspillende og stramt band i ryggen var dette en eksplosiv og brennhet opplevelse, der det kanskje var et tegn fra oven at sprinkelanlegget ble utløst den ene kvelden.

Magiske minner.

Men jeg tror faktisk Warren Zevon var ennå vassere i 1980. Konserten fra the Roxy i Los Angeles august 1980, dokumenterer dette strålende. Kvalitetslabelen Rhino slapp nylig Stand in the Fire i nyoppusset utgave (sammen med Excitable Boy og The Envoy), og med flott booklet og fire bonusspor er dette en glimrende anledning til å igjen trekke frem amerikanerens eneste rendyrkede rock'n'roll plate. Og det er virkelig en sann svir å la albumet, for første gang, avspilles i cd-formatet.

Med et femmannsterkt band i ryggen, anført av gitaristene David Landau og Zeke Zirngiebel er denne konserten en kraftfull utblåsing, der gitarlyden løfter Zevons ironiske, sarkastiske, men også kjærlige og ømme stemme mot et brennende klimaks. Det er nerve i fremføringen, en desperat følelse, som tøyer, drar og gjør noe ekstra med klassiske låter som Mohamed's Radio, Lawyers, Guns and Money og Werewolves of London. På sistnevnte blir den engelske hovedstaden byttet ut med Los Angeles mot slutten. (Da jeg så ham var det selvsagt Werewolves of Oslo.)

For en settliste Warren Zevon hadde denne kvelden. Nyskrevne Stand in the Fire finner du bare her, Jennie Needs a Shooter - skrevet i lag med Bruce Springsteen - er hardkokt og øm på samme tid, Excitable Boy låter tyngre, men har likevel drivet og den hårreisende effektive koringen studioversjonen innehar, og på rasende The Sin spør Zevon hvordan han skal betale for sine synder - uten å få svar. Den ironiske og blottleggende Poor, Poor Pitfull Me sitter som en kule, og med en huggende og delvis ny versjon av I'll Sleep When I'm Dead erstattes tidligere sarkasme og nihilisme, med en i dag bevegende sårhet.

I've got a .44 Magnum in arms
I'll sleep when I'm dead
If I start acting stupid
I'll shoot myself
I'll sleep when I'm dead


Ekstrasporene på nyutgivelsen roer stormen, men er like fullt med på å heve platen. Selv om lyden er dårligere er det givende å høre Play It All Night Long og Frank and Jesse James. Og når Hasten Down the Wind, med Warren alene bak et piano, setter punktum foran et beveget publikum, kjenner jeg nakkehårene reise seg i vemodig fryd. Øynene blir blanke i møte med et av Zevons aller fineste og ømmeste øyeblikk.

Det eneste jeg virkelig savner er en liveutgave av Roland the Headless Thompson Gunner, men dette er pirk om en plate som virkelig lever opp til tittelen - Stand in the Fire.

Det er snart 4 år siden Warren Zevon døde av lungekreft, og la det ikke herske noen tvil om at han er savnet. Med en av rockens skarpeste penner skrev han seg inn i historien med tekster av skyhøy litterær verdi, i sanger som lyser og viser vei i mørket, også for nye generasjoner.

Forfatter Carl Hiaasen får de siste ord:

Hang on to your Thompson gun.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: