cover

Poor Aim: Love Songs

The Blow

CD (2007) - K Records / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Elektronika / Elektropop / Indierock

Spor:
Hey Boy
The Sky Opened Wide Like the Tide
Knowing the Things That I Know
Let's Play Boys Chase Girls
The Love That I Crave
Hock It
'Come On Petunia'
Begin Remix
Hock It (YACHT Remix, feat. Claire L. Evans)
The Love That I Crave (Strategy's Strata Club Remix)
The Sky Opened Wide Like the Tide (Lucky Dragons Newage Powermix)
Hey Hey Hey Boy (K. Maricich Remix)
Hey Boy (DJ Alan Fortarte Remix)
We Are Over Here (Lucky Dragons Remix)

Referanser:
Yacht
Stereo Total
The Postal Service
Lucky Dragons

Vis flere data

Se også:
Bonus Album - The Blow (2002)
Paper Television - The Blow (2006)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Elsker, elsker ikke

Elektropop av beste sort pluss en håndfull stort sett forglemmelige remikser.

Dersom du gikk glipp av debutskiva til The Blow fra 2006, bør du gjøre noe med dette før du leser videre. Paper Television inneholdt noe av den mest yndige elektropopen som er å finne i dag. Og The Blow, slik vi kjenner dem fra debuten, hadde ikke blitt som det ble uten denne utgivelsen. Poor Aim var det første samarbeidet til Jona Bechtolt (bedre kjent som YACHT) og Khaela Maricich. Og fant man noe av interesse på Paper Television, så vil man ikke bli skuffet over Poor Aim heller.

Poor Aim ble opprinnelig utgitt som en EP i 2004. Den ble etter hvert et ettertraktet produkt og kjapt utsolgt. I forbindelse med denne reutgivelsen så har den blitt utvidet med noen remikser. I utgangspunktet ikke en idé som høres spesielt tiltalende ut, men etter hvert som remikser har blitt mer og mer stuerene, har også bredden blitt betraktelig større og mer interessant. Det er likevel få som er i stand til å mestre kunsten å tilføre originalen noe av interesse. Et åpent sinn fra lytteren er i alle tilfeller nødvendig. Og det er jo også tydelig at, nå som labels som DFA og Modular infiltrerer dagens rock-elite, flere og flere har hevet toleransegrensen for den slags. Inkludert meg.

Nesten alle låtene fra den opprinnelige utgaven har fått en overhaling her. Poor Aim er en konsept-EP om kjærlighet som ikke går helt slik som man skulle ønsket, og Maricich og Bechtolt inngikk en avtale før prosjektet startet; Maricich skulle sørge for at hver setning i låtene skulle være gjentagelsesverdig, og Bechtolts musikk skulle aldri være overflødig. Mildt sagt ambisiøst, men så fungerer det bemerkelsesverdig bra også. Kjemien mellom de to er ikke til å ta feil av, og selv om idéen bak prosjektet er nesten umulig å gjennomføre 100 % så kan man med en gang konstatere at de har skapt noe eget.

Det er tilfellet med originallåtene, i alle fall. Og de som kjenner til Paper Television vil kjenne igjen det de hører her, men The Blow har så langt greid å unngå å være forutsigbare. Likevel. Den eneste balansegangen The Blow iblant sliter med, er den mellom å være litt banal på en morsom måte og det å være banal på en tåpelig måte. Du vet, den litt søte indiepop-måten å selge seg på, som egentlig iblant er mer irriterende enn søt. Men her kommer egentlig den stødige hånda til Bechtolt inn og redder det som skulle være et fnugg av tvil. Han skaper superenkle, men catchy saker, det er det ingen tvil om. Noe han egentlig beviser i større grad her enn med sitt eget prosjekt YACHT, uten at prosjektene overlapper nevneverdig.

Remiksene har jeg, som fryktet egentlig, ikke så veldig mye til overs for her. Det som er en flott EP blir dessverre litt overdose av kjedelige pastisjer med disse - med et par unntak. Om ikke annet så understreker det at det verken er for mye eller for lite av noe som helst i originalversjonene. Men det er ikke bare elendighet i andre halvdel heller, kompisene i Lucky Dragons står bak en interessant versjon av The Sky Opened Wide Like the Tide. Den er fiffig kalt en Newage Powermix, og får det ut fra tittelen til å høres ut som billig nittitalls dance, men heldigvis milevis unna noe sånt. I stedet får vi en seig og knirkete folk-versjon såpass at man får et og annet flash hvor man ser kjortelkledde hippier danse i saktefilm gjennom psykedeliske farger. Si hva du vil, men de har uansett tatt låta og gjort noe spennende med den. Nok til å trigge nysgjerrigheten angående Lucky Dragons i alle fall.

En dårlig remiks har egentlig nesten samme effekt som å gjenta et ord utallige ganger helt til det mister sin mening, fokus er helt borte og det bare stokker seg – ingenting stemmer. Det kan til tider være ganske smertefullt å høre på, og det fins et par tilfeller her hvor disse ødelegger mer enn de bør. For eksempel Maricichs egne remiks av åpneren Hey Boy, her kalt Hey Hey Hey Boy, er uutholdelig.

De originale låtene er det vanskelig å ikke like uansett. Yndigere elektropop er det sjeldent man hører. Og det lille av remiksene som fungerer, fungerer bra. Originalene fra Poor Aim er altså solide nok til en femmer, men over halvparten av remiksene er mer forstyrrende elementer enn noe annet. Anskaffelsen er uansett et must for de som ble hekta på Paper Television, og du MÅ jo heldigvis ikke legge alt over på iPoden din.

Magisk, er det ikke?

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Philip Kane - Time: Gentlemen

(Corrupt)

Ein mystisk herre frå London, med stor stemme, poetisk brodd og fertile tonar.

Flere:

MoHa! - One-Way Ticket to Candyland
Jim O'Rourke - I'm Happy, and I'm Singing, and a 1, 2, 3, 4