cover

Speakerboxxx/The Love Below

OutKast

2 x CD (2003) - Arista / BMG / BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Rap / Funk / Drum'n'bass / Soul / Southern rap

Spor:
Intro
Ghetto Musick
Unhappy
Bowtie
The Way You Move
The Rooster
Bust
War
Church
Bamboo (Interlude)
Tomb Of The Boom
E-Mac (Interlude)
Knowing
Flip Flop Rock
Interlude
Reset
D-Boi (Interlude)
Last Call
Bowtie (Postlude)


The Love Below (Intro)
Love Hater
God (Interlude)
Happy Valentine's Day
Spread
Where Are My Panties?
Prototype
She Lives In My Lap
Hey Ya!
Roses
Good Day Good Sir
Behold A Lady
Pink & Blue
Love In War
She's Alive
Dracula's Wedding
The Letter
My Favorite Things
Take Off Your Cool
Vibrate
A Life In The Day Of Benjamin André (Incomplete)

Referanser:
Goodie Mob
Prince
Parliament
Jay-Z
Kelis
Earth, Wind & Fire
The Commodores
Sly & the Family Stone

Vis flere data

Se også:
Idlewild - OutKast (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Two albums - same old flow

Gutta fra sørstatssumpen er tilbake med sin overjordiske blanding av southern rap og sexy funk.

Sørstatene har lenge blitt ansett som slitsom lillebror i hip-hop sammenheng. På 80- og 90-tallet var det diskusjonen om vestkyst vs. østkyst som dominerte, og sørstatene avlet stort sett lettvekter-rap preget av seksifiserte tekster og kopistbeats. 2 Live Crew fra Miami, Florida ledet an og avlet en stil som fikk det kledelige tilnavnet "booty rap". Arrested Development dukket opp omtrent samtidig og prøvde å redde æren for sørstatene og vartet opp med politisk riktig vrøvl som ble kjedelig i lengden. Mot slutten av 90-tallet dukket en ny bølge av artister opp fra sumpene. Hip hop-miljøene i New Orleans og Atlanta, Georgia begynte å røre på seg og avlet megasuksessen Master P. og nyskapningen OutKast.

OutKast personifiserer sørstatene med en sløy tilnærming til hip-hop, hvor lydbildet er varmt som været og tekstene fremføres med et tilbakelent "drawl". Big Boi og Dre er minst like preget som resten av amerikanernes fascinasjon for sex og vold, men fremfører drøye tekster med humor og intelligens som avvæpner enhver kritisk røst. Etter suksessen med Stankonia (2000) og singelen Ms. Jackson beviste OutKast at man kan oppnå suksess med hip-hop som opererer utenom de verste rapklisjeene, og tok opp arven fra De La Soul, Jungle Brothers og A Tribe Called Quest med flerfarget og intelligent hip hop med spenst.

"Mangesidig" er treffende hvis man skal prøve å fange OutKasts siste utgivelse med ett ord. Speakerboxxx/The Love Below er som tittelen antyder en splittet utgivelse og i realiteten to soloalbum samlet under fellesnevneren OutKast. Antwan Patton (Big Boi) leverer Speakerboxxx og forholder seg i stor grad til det uttrykket man gjerne knytter til OutKast - helstøpt hip-hop med ekstremt fengende hooks og fete beats. Andre Benjamin (Dre/Andre 3000) på sin side gjør en u-sving og styrer unna tradisjonell hip hop i retning av dryppende funk à la Parliament/Funkadelic og Prince. I løpet av 39 spor feier Big Boi og Dre over en rekke kvinnelige bekjentskaper, inviterer med seg en håndfull kjentfolk i studio og leverer et sprikende album (hvis du skjønner hva jeg mener).

Speakerboxxx starter i full galopp på Ghetto Musick med Big Boi og Andre 3000 i vokalt tospann og en besettende hook som sitter fra første sekund. Andre 3000 gjør sitt ytterste på tangentene og det låter kanskje ikke som mainstream hip hop hele veien, men dersom du er ute etter å utfordre den musikalske horisonten så er dette et bra sted å begynne. Referansene er smurt tykt over begge skivene og bare en kjapp titt på hvilke låter som er samplet gir hint om hvilken retning man bør snu seg for å følge sporene til OutKast.

Det er ikke alle sporene som sitter like godt, men når tempoet reduseres på The Way You Move er alle elementene på plass. Verset fremføres med dyp eleganse, og hooken er gjenkjennelig ved første gjennomhøring. Mesterstykket er å få fire minutter til å fungere både som en rolig hip hop låt med fengende hook og som en suppete 70-tallslåt med blåsere og det hele. Earth, Wind & Fire ville vært stolte av et tilsvarende refreng.

Big Boi tar den enda lenger ut sammen med Killer Mike på Bust hvor de leverer den mest aggressive låta i utvalget. I mine ører er dette et uttrykk som kler helheten minst, og fremstår som noe av et utskudd i et mangfoldig utvalg. Den kjente OutKast-stilen er tilbake på Church med et sprettent rytmespor som er på grensen til enerverende, men ekstremt effektivt for å få deg hekta. Gjestelista forlenges på den mektige Tomb Of The Boom med Ludacris, Konkrete og Big Gipp på gjestevokal. Her får du fullt hip hop-kjør med alle de stereotypiske elementene på plass - fete biler, våpen og selvhøytidlig skryt: "The first verse I ever wrote I got a Platinum plaque".

Flip Flop Rock presenterer nok et vinnerteam med Big Boi, Killer Mike og Jay-Z på lynkjapp vokal. Låta har et asketisk grunnriss med enkel gitar og platesnurring fra Cutmaster Swiff. Den enkle oppbyggingen gir låta en old-skool følelse med et nydelig pianotema som ruller i bakgrunnen og bryter med den joviale stemningen mellom vokalistene. Big Boi går vestkyst på Reset med et tilbakelent og narrativt driv på rappingen og stemningen er nær den Dr. Dre produserte på The Chronic, eller de vennlige sidene av Ice Cubes The Predator.

Speakerboxxx avsluttes med den heftige Last Call med Lil' Jon & The Eastside Boyz på plaprende vokal. En god avslutning på en varierende første del av OutKasts tosidige musikalske univers. Big Boi leverer ikke en ren hip hop-skive og det mest imponerende på denne delen av utgivelsen er de sømløse overgangene fra trad hip hop til sjelfulle serenader og funky blåsere. Det er ikke tvil om at Bog Boi kan sin teknikk og har kunnskaper i massevis.

Med The Love Below leverer Andre 3000 det albumet vi trofaste har ventet på fra Prince de siste femten årene. Lekende lett produserer Andre suggererende funk, heftige melodier og en sexy helhet som får deg i rett stemning. Man kan selvsagt argumentere med at dette ikke er hip hop, og enkelte blir nok skuffet og utfordret utover sidelinja av tilbakeskuende funk og søkende hip hop, men dersom man begir seg ut på glattisen byr Andre 3000 på en vidunderlig rundtur i sitt univers.

Med hylende gitar introduseres Love Hater som første låt etter en kledelig overdådig intro. De som har for vane å heve øynebryn har nok hevet øynebryna nå, og skippet videre, men stopp en halv: Love Hater flørter florlett med overfladisk jazz og Andre lufter falsetten med full blåserekke som akkompagnement. Låta snirkler seg inn og ut av gjenkjennelige temaer for så å gli over i mer eksperimenterende retning, men holder deg årvåken hele veien. Dette er så visst ikke Ms. Jackson eller The Whole World, men det funker som aldri før i mine ører.

Jeg er klar for mer funk og får som fortjent med Happy Valentine's Day med et fortryllende fengende refreng og et underholdende vers. Låta kan sees som en hyllest til kjærligheten, så det er bare naturlig at neste låt er en hyllest til mer kjødelig virksomhet. Spread personifiserer fremtoningen til Andre 3000 på dette albumet - sprengkåt og mer enn villig til å gjøre sidesprang til høyre og venstre: "We'll do things backwardly, forwardly, horizontally / I'm too young to be settling down, quick to change my mind tomorrow".

Hey Ya! Er første singel fra utgivelsen og er en soleklar vinner i utvalget. Sprudlende entusiasme preger låta med boblende bass og et lettkjøpt refreng. Ingen tungvekter på innholdssida, men herregud som det svinger! Når breaket kommer er jeg solgt og hiver meg med glede inn i runddansen: "Shake it like a Polaroid picture!"

Drivet fortsetter med Roses og et lydbilde som er nærmere det OutKast har gjort kjent på Stankonia: Dødelig fengende hook og et varmt lydbilde som domineres av bass mens tangentene driver melodien. Den obligatoriske rappen utføres med tilbakelent eleganse og leveres med perfekt presisjon. Så følger den svakeste delen av albumet hvor tempoet daler og interessen fader i løpet av Beholde A Lady, Pink & Blue, Love In War og She's Alive.

Min oppmerksomhet vekkes til live igjen når Andre inviterer Kelis til mikrofonen på den underholdende Dracula's Wedding. Falsetten plukkes frem igjen og tangentene vris ut av kurs. Kelis leverer avbalansert vokal og spiller rollen som Draculas brud. Deretter inntreffer albumets særeste spor med en drum'n'bass-preget jazzversjon av musikalsviska My Favorite Things. Det låter tøft, men fullstendig vindskeivt i mine ører. Norah Jones dukker opp på den påfølgende Take Off Your Cool, uten å gjøre særlig inntrykk. Det går på tomgang igjen mot slutten av utgivelsen og låter som Vibrate og A Life In The Day Of Benjamin André (Incomplete) er for fyllmasse å regne.

De to albumene er fullstappet og kan virke overveldende på de fleste, men bruker man litt tid på å utforske skivene oppdager man gull blant gråsteinen. Dette gjelder spesielt for Andre 3000 på The Love Below, som av og til forsøker over evne uten alltid å lande på beina. Men han skal ha kreditt for å satse, og når han leverer er det blant årets sterkeste låter. For de som forventer et nytt Stankonia vil nok denne utgivelsen skuffe noe, men for dem som ønsker å utvide den musikalske horisonten er dette en gullgruve. Det bør friste deg å ta en tur med moderskipet til Parliament/Funkadelic eller besøke Uptown med Prince etter en runde med Speakerboxxx/The Love Below.
Alady!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.