cover

Jump Leads

Fila Brazillia

CD (2002) - Twentythree / Goldhead

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Acid Jazz / Chillout / Drum'n'bass / Dub / Ambient / Pop

Spor:
Bumblehaun
Motown Coppers
Spill The Beans
DNA
We Build Arks
It's a Knockout
Monk's Utterance
Percival Quintoine
Nightfall
Mother Nature's Spies
The Green Green Grass Of Homegrown

Referanser:
Dead Can Dance
Washington Phillips
Oumou Sangare

Vis flere data

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


It’s A Knockout!!!

To brazillianerne viser vei hvor andre chillout-mekkere faller av lasset. En elektronisk høydare!

Jump Leads er den åttende langspilleren fra Fila Brazillia, med et elektronisk sammensurium av stilarter, lyder og rytmer. Duoen, bestående av Steve Cobby og Dave McSherry, er lokaliserte i Hull, England. En liten engelsk versjon av Kruder & Dorfmeister? Ingen ueffen sammenligning faktisk - for noen av partene. Röyksopp er heller ingen uverdig sammenligningspartner, selv om Fila Brazillia holder seg noe vekk fra housepreget til Röyksopp. Fila Brazillia er uansett elektronisk vare av ypperste merke!

Kontemporær chill-out må vel være den mest nærliggende beskrivelsen av Jump Leads, der stilartene og referansene skifter fra låt til låt. Drum'n'Bass, trip-hop, dub, elektrofunk, breakbeats er bare noen av referansene genrekåte musikkanmeldere kan velge mellom for å forsøke å beskrive musikken. Å sette en merkelapp på Jump Leads blir uansett håpløst, for når man endelig trodde man skjønte "stilen" til bandet, kommer det seilende en låt med trekkspill og munnspill i skjønn forening. Case closed...

Jump Leads åpner med å snu seg to tiår tilbake og hente inn åttitallsrytmer for å åpne ballet med Bumblehaun. Litt Casio-aktig monotoni, men av den svært så behagelige varianten. Retropreget holder ikke lengre enn til neste låt, den mørkere drum'n' bass-aktige Motown Coppers, men gir en glimrende intro som gjorde meg svært så nysgjerrig på hva mer som var i vente for meg. Chillout-preget på Jump Leads kommer først tydelig fram på Spill The Beans, en nydelig sløv låt, der Steve Edwards' vokal i lo-fi-versjon utfylles av en rusten slidegitar(!). Videre følger en balansegang mellom vakre lyder og rytmer for den som gjerne tilbringer en hel dag i sofaen, og mer progressive elektronikaprosjekter. Sistnevnte er særlig tydelig på Percival Quintoine, som ved bruk av en suggererende trommeprogrammering nekter deg å la være å lytte etter eller å følge med. Balansert opp mot trommene ligger en tynn linje med gitar- og keyboardlyder som forent gir låten kraftig puls. Kort sagt en mesterlig fusjon av elektronikarytmer og elektrisk gitar, noe jeg ikke kan erindre mange gode eksempler på.

For å sjonglere litt mer med klisjeer; Jump Leads er kompromissløs i sin oppbygning. Den fungerer ikke som chillout - på den måten at den verken er avansert heismusikk eller noe som bør serveres til deg mens du nyter din latte på en kaffebar. Dette er "lyttemusikk", som krever noe av deg og gir stadige overraskelser når du spenner på deg hodetelefonene og følger riktig godt med. Jeg tar av meg hatten og ber deg innstendig om å gi disse to sympatiske herrene en sjanse. Fordi DE fortjener det!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Belle & Sebastian - Dear Catastrophy Waitress

(Rough Trade)

Hva som skjedde da de skotske indiepoperne møtte mannen som har Frankie Goes To Hollywood, ABC og Tatu på samvittigheten.

Flere:

Them Crooked Vultures - Them Crooked Vultures
Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go