cover

A Dead Sinking Story

Envy

CD (2003) - Sonzai / Level Plane / Rock Action / PIAS (Play It Again Sam) / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Slowcore / Heavy metal / Screamo

Spor:
Chain Wandering Deeply
Distress of Ignorance
Evidence
Color of Fetters
Unrepairable Gentleness
Go Mad and Mark
A Conviction That Speeds
Reasons and Oblivion
A Will Remains in the Ashes

Referanser:
Isis
Neurosis
Mogwai
At the Drive-In

Vis flere data

Se også:
Insomniac Doze - Envy (2006)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Yomi-tsu-kuni

Gjør deg klar for et gedigent mørke, en voldsomt kraft og en trykkende melankoli.

Japanske Envy har skapt en monolitt som stikker seg ut i plateåret 2003. Deres fjerde utgivelse A Dead Sinking Story er en koloss innen den mer kompromissløst tunge og emosjonelle delen av hardcore-genren. Kvintetten tar kvelertak på deg fra første sekund, og det er et fast grep de aldri løsner på denne enkle CDen/doble LPen. Når storslagne A Will Remains In the Ashes toner vekk en drøy time etter start, er sjansene store for at du etterlates gispende etter oksygen, svimmel, og med hamrende hjerte. Lykkelig over at det finnes enkelte band som evner å skape så sterke følelser.

Det er vanskelig å definere Envy som det ene eller andre. Et av de mest nærliggende bandene å sammenligne med er amerikanske Isis (hør Oceanic, 2002), både når det gjelder struktur og spillestil. I Europa gis A Dead Sinking Story ut på Mogwais Rock Action i Glasgow, noe som også virker naturlig. Envy støtter seg en del til måten Mogwai og dess like bygger opp sine låter. I tillegg kan du tenke på mørkemenn som Neurosis, sinnatagger som From Ashes Rise og At the Drive-In og dommedagsprofeter som Godspeed You Black Emperor! og Explosions in the Sky, alle referanser som matcher til Envy. Det er et band som med letthet låner elementer fra mange hold og skaper sitt eget utrykk ut fra det. En viktig faktor er selvfølgelig vokalistens gutturale skrik på japansk. Men også det faktum at bandet er imponerende både når det gjelder presisjon og kraft. Det er et språk alle forstår. Envys vekslinger mellom massivt øs og helt neddempede partier er fantasifullt utført. De gir akkurat nok luft til at vi rekker å snappe litt pust før vi på ny trekkes ned i en eller annen malstrøm. Det er også en skjønnhet og sårbarhet i deres mest voldsomme crescendoer og det forhindrer låtene fra å bli endimensjonale. Nesten alle låtene strekker seg over fem minutter, og er så ladet av intensitet, dynamikk og vekslende momenter at de får en stakkars lytter til gå fullstendig i spinn.

Envy deler noe av den samme apokalyptiske stemningen som Godspeed representerer, men de utviser både større kraft og et mer direkte uttrykk. Allerede på åtte minutter lange Chain Wandering Deeply etableres en gjennomgangstone, der de veksler mellom akustiske gitarer, lengre og luftige instrumentalpartier og noen regelrette knyttneveslag av sonisk bombardement. De skaper en naturlig overgang til nesten like komplekse Distress of Ignorance, som med sin enkle bruk av vokalsamples, tremologitar og den fryktelige skrikingen som her er lagt litt tilbake i produksjonen skaper noe fryktelig vakkert og brutalt på en gang. Og det er i spenningen mellom det vakre og stygge Envy henter sin næring. Men de går også ut fra disse rammene ved enkelte tilfeller. Korte, vokalløse Evidence består for eksempel av koplingen mellom fabrikklignende lyder og et enslig keyboard som underbygger den ladede undergangsstemningen som finnes her, enten de utagerer eller hviler. Unrepairable Gentleness har til og med et melankolsk øyeblikk av en drømmende vise med ordinær sang - som for å minnes verden før. Slik det en gang var.

Om A Dead Sinking Story er en imponerende plate som bør høres i sin helhet, er platens avslutning, den 11 minutter lange A Will Remains in the Ashes, en ren oppvisning i hvordan å bygge opp et fjell av en låt - så stort og så massivt at det nesten blir guddommelig. And then, then the beginning starts.

A Dead Sinking Story har et dommedagsaktig preg, men det er i høyeste grad et soundtrack av i dag. Et album av episke proporsjoner.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bonnie Prince Billy - Master & Everyone

(Domino)

Fra hjertet - til hjertet: På en drøy halvtime gir Will Oldham oss en evigvarende plate.

Flere:

Loscil - Triple Point
Mclusky - The Difference Between Me and You Is That I'm Not on Fire