cover

Loners/Swingers

The Love Revolt

CD (2005) - Grammar / Bare Bra Musikk

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Indierock / New Wave

Spor:
Those Who Sadly Lost It
Loners/Swingers
My Highest Ambition
Scarlet Life
Modern Tears
Disco for the Dead
Beautiful Lives
Eleven Dreams
Wish I May, Wish I Might
Balloon Song

Referanser:
The Smiths
Morrissey
The Bravery
Pulp
The Cure

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Kloninger fra gutterommet

Visuelt pen pakke og glimt av storhet, men disse trønderne sliter med orignaliteten.

Trondheimsbaserte The Love Revolt er ikke redd for å la seg inspirere. Onde tunger vil gå så langt som å kalle dette kopiering, men er ikke alle artister i stor grad et resultat av den tiden de vokser opp i? Det "soundtracket" de hadde hjemme som barn (hørte pappa på Abba, Beatles eller kanskje VG-kassetten?), og ikke minst i ungdomstiden (gikk Living on a Prayer på repeat eller satt man alene på gutterommet og drømte seg bort i The Cure og Joy Division?) har nok i høyeste grad preget alle av oss. Mye tyder i hvert fall på at for denne gjengen tilbrakte en del tid alene på dette gutterommet.

Inspirasjon er ålreit, men det er likevel sjelden vi hører band som legger seg så tett opp mot et eksisterende uttrykk som Tore Meberg og co her gjør. The Love Revolt er selve 2005-kloningen av Morrissey/Smiths. Det er tidlig 80-tall med kjente og kjære elementer som romantikk/tristesse, gutteromsmelankoli, synther og britisk aksent. 80-tallet har vært i støtet en stund (Surferosa, The Beautiful People, med flere) og vil sikkert være det en stund til så bevisst eller ikke så er i hvertfall The Love Revolt heldig med timingen.

Bandet debuterte med CD-EPen Disco For the Dead i 2003, mens Loners/Swingers er debuten i fullt format. Til tross for melankoli er det en rimelig uptempo rocker som åpner ballet. Singelen Those Who Sadly Lost It er en riffbasert (synth sådan) rocker som både svinger og har et catchy nok refreng til å fungere brukbart.

Låtene skrives av bandets to grunnpilarer, Tore Moberg (vokal) og Dagfinn Ritland (gitar). Om de ikke har funnet opp formelen selv, er det i det minste en god formel de bruker. Og det er nå en gang ganske mange år siden Morrissey dominerte listene. The Love Revolt ligner vel heller ikke særlig på andre kontemporære norske band. Problemet blir da at de må gå den tunge veien og brøyte vei sjøl. Og hvorfor skal
verden høre på en Smiths-kopi fra midt-Norge? The Love Revolt er det man i forretningsverden ynder å kalle en utfordring.

Det er en del som tyder på at de er klare til å ta utfordringen på alvor. The Love Revolt har levert nemlig levert en bra pakke både visuelt. Albumet er lekkert utformet og står i stil til den bittersøte melankolien man finner på plata. Lydmessig er det også til meget pluss. Produsent Marcus Forsgren (Lionheart Brothers) har her gjort en veldig god jobb.

Det er små glimt av storhet og singelen Those Who Sadly Lost It svinger altså bra. Albumets avslutningslåt Balloon Song er en annen godbit, men dessverre blir det mer loners enn swingers på albumet og det tar lang tid å få hele plata under huden - i den grad det noen gang kommer der. Skiva trenger tid. Jeg har gitt den 4 måneder. Noe som for meg ikke har vært tilstrekkelig.

Hovedproblemet er at låtene til dels flyter over i hverandre og albumet fungerer mer som et soundtrack enn album. Det er stemningsfullt, men veldig anonymt, og da hjelper det smått med fint cover og lyd.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Lemmus Lemmus - Lemmus Lemmus

(Naked Lemming)

Gjør deg klar for en unik opplevelse: Ti spor som kommer til å ta deg med til merkelige steder der få mennesker har vært på mange år!

Flere:

Bonnie Prince Billy - The Letting Go
The Sea and Cake - Everybody