cover

Come Into Our House

Nick Castro & the Young Elders

CD (2006) - Strange Attractors Audio House

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folk / Singer/songwriter / Psykedelia / Frifolk

Spor:
Winding Tree
Sleeping in a Dream
Picolina
One I Love
Attar
Voices From the Mountain
Standing on the Standing Stone
Lay Down Your Arms
Promises Unbroken

Referanser:
Espers
Six Organs of Admittance
The Tower Recordings
Current 93
In Gowan Ring
John Renbourn
Donovan
Fairport Convention
Pentangle
The Incredible String Band
Bert Jansch
Nick Drake
Can

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Scarborough fairy tales

1001 natt i Hollywood. Nick Castro samler de unge gamle for en kveld med persiske strenger, afrikanske klanger og keltisk fløytespill.

Det er langt fra Hollywoods slitte neonglans til keltiske ritualer og persiske eventyr. Nick Castro fra filmbyen korter avstanden med sin tredje plate - Come Into Our House, byr han denne gangen, og det er ingen grunn til å stå igjen utenfor. Dette er innbydende saker, der the Wicker Man skuer ut over Persiagulfen med de falmede Hollywood-bokstavene i bakgrunnen.

Han har en tendens til å henge på et eller annet bandnavn på sine plater, denne stillfarne amerikaneren. Årets plate er kreditert The Young Elders, som består av blant andre Chris Guttmacher fra Cul de Sac og B'eirth fra folkmagikerne In Gowan Ring. De aller fleste av medmusikerne stiller med underlige saker, her er rytmeinstrumenter fra hele verden (marokkansk tabla, dumbek, nyabinghi tromme etc.), persiske strenginstrumenter (saz, oud) og utgamle fingerpiano fra Zimbwabe (mbira).

Disse bidragene gjør Castros tredje plate til en særs grenseløs opplevelse, sanserik på lyder og fremmede rytmer som hele tiden spinner rundt hans i utgangspunktet neddempede akustiske viser. Jeg var rundhåndet i forhold til hans forrige plate (Further From Grace), som i ettertid har vist seg som enda mer trofast enn først antatt. Men både den og hans fine debut fremstår som nesten uferdige og mindre gjennomførte i lys av Come Into Our House. Melodisk og musikalsk støtter han seg fremdeles klart til den britiske folktradisjonen og en form for psykedelisk folkrock, men berikelsen i lydbildet utvider horisonten ytterligere.

Det er bare 9 låter her, men den strekker seg skikkelig ut på slutten, og de to siste sporene er nær et kvarter hver. Vi dras for fullt med inn i en eventyrverden der øst møter vest. Lay Down Your Arms og Promises Unbroken veksler mellom sirkulære perkusjonsritualer, mørke droner, akustisk gitarer og småstein vokal. Instrumentale Lay Down Your Arms er skikkelig på trippern, en psykedelisk gitarodyssé Six Organs of Admittance gjerne kunne deltatt i, inntil Castros dype, varme stemme, som har både Drake og Cohen i dragene, kommer tilbake på Promises Unbroken.

Før den siste halvtimen åpenbarer seg føres vi varsomt inn i platen, med Leo Kottke/Bert Jansch-aktige gitarlinjer, melankolske viser og Scarborough Fair-aktige sit-ins, som One I Love (med vokalist Wendy Watsons). Instrumentalen Attar fortsetter der Music For Mijwiz sluttet på forgjengeren, og er en suggererende bazardans med B'eirth i rollen som Rottefangeren fra Hameln på fløyte. Timinutteren Voices From the Mountains forlater visestilen helt, til fordel for mer soniske eksperimenter med strykere og uvisse bakgrunnslyder i slekt med Boxhead Ensemble eller Jewelled Antler-kollektivet. Vi liker jo slike "bowed strings" som det heter, men gnissingen fører ikke noe spesielt sted her, og 10 minutter med vannpipe og felejam tværes ut i lengste laget.

Men det ødelegger ikke helhetsinntrykket, og jeg har personlig veldig sans for at Castro & the Young Elders strekker viseformatet sitt mot både det eksotiske og det eksperimentelle såpass mye som han gjør her. Han er ikke alene om å samle vestkyst-psych, brit-folk og midt-østen i ett rike, men få gjør det like innbydende som Nick Castro.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Motörhead - Inferno

(SPV)

De gamle er ikke bare eldst. De er også råest, mest grisete og aller tøffest.

Flere:

Shining - Blackjazz
Röyksopp - Senior