cover

Natt i Betlehem

Solveig Slettahjell

CD (2008) - Kirkelig Kulturverksted / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Salme / Julemusikk

Spor:
Stille natt
Å kunne jeg bare bli barn igjen
Kling no klokka
Jul, jul, strålande jul
Poor little Jesus
Mitt hjerte alltid vanker
Star carol
O little town of Betlehem
Sleep holy babe
Jeg synger julekvad
I denne søte juletid
Det kimer nå til julefest
Når det lider mot jul
Deilig er jorden

Vis flere data

Se også:
Tarpan Seasons - Solveig Slettahjell (2009)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Sorgen og gleden

Tord Gustavsens og Solveig Slettahjells juleplate gjør meg mest av alt litt stresset og irritert. Aldeles motsatt av målsetningen, altså...

Det utgis nærmest et uendelig antall juleplater i løpet av de høst- og vintermånedene vi er inne i nå, og de varierer kraftig i kvalitet og stilfullhet. De fleste av dem har imidlertid et par ting felles: Utgivelsene presenterer sangene vi alle kjenner og er glad i, de er fylt med alt for mange låter og de aller fleste er pompøse. Noen bikker endog over i det parodiske.

Parodisk er imidlertid ikke Solveig Slettahjells og Tord Gustavsens juleplate, ny av året. Den er snarere dempet, stille, meditativ og langsom. Svært langsom. Albumet er fylt av kjente og kjære julesanger og julesalmer, slik som Stille Natt (i en flott ny oversettelse), Kling No Klokka og Deilig er Jorden. I tillegg kommer det noen uventede slengere fra den anglosaksiske tradisjonen. På noen låter stikker også Sjur Miljeteig på trompet innom, også kjent fra The Slow Motion Quintet, og blåser noen fine soli. Alt ligger dermed til rette for at Natt i Betlehem kan bli en riktig så flott juleplate. Slettahjell er en anerkjent sangerinne, og Gustavsen en aldeles glitrende pianist, noe han har bevist gjennom et par sterke trioutgivelser, blant annet. På dette albumet spiller han da også nydelig, blant annet i den svenske sangen Jul, Jul, Strålande jul der han blant annet har et bedårende mellomspill, med flotte melodiske fantasier over hovedtemaet. Likevel har ikke denne plata truffet meg; den har snarere irritert og frustrert. Det finnes noen ulike grunner til dette.

Som jeg nevnte er albumet langsomt. Slettahjell har gjort dette til sitt varemerke i The Slow Motion Quintet, og der fungerer det greit, men her synes jeg de langsomme tolkningene og arrangementene egentlig reduseres til en slags gimmick. Flesteparten av låtene på plata er av religiøs karakter; det er salmer med melodier som strekker seg helt tilbake til 14- og 1500-tallet. Siden jul, i en kristen sammenheng, er en festlig og bejublende høytid er det fleste av tekstene positive; i noen tilfeller endog euforiske. I denne Søte Juletid er en salme med tekst av Brorson, fra 1400-tallet. Første verset lyder slik:

I denne søte juletid
bør man seg rett fornøye
og bruke all sin kunst og flid
Guds nåde at opphøye
Ved ham som er i krybben lagt,
vil vi av all vår sjelemakt
i ånden oss forlyste,
din Lov skal høres, Frelsemann,
så vidt og bredt i verdens land
at jorden den skal ryste.


Barokt, pompøst og høytidelig så det holder. I Slettahjells og Gustavsens tolkning forsvinner nesten den opprinnelige, oppstemte melodien helt og holdent, og erstattes av Slettahjells svært luftige og porøse røst. Kanskje det er tenkt at arrangementet skal fremheve teksten; men det fungerer ikke særlig godt. Salmen får en sorgtung karakter, som mer enn noe annet virker pussig og malplassert.

Jeg er kanskje konservativ når jeg irriterer meg over duoens musikalske valg; men for meg blir det påfallende og irriterende hvordan det ellers symbiotiske forholdet mellom tekst og melodi i mange av salmene blir forstyrret og tildels ødelagt av de drastiske endringene som musikerne har gjort. Teksten er svært viktig i mange salmer og det finnes i mange salmer en spenning, en dualitet mellom det gode og det onde; tvilen og gleden. Ofte uttrykkes dette gjennom at ulike vers har ulik tematikk; i noen tilfeller veksler tematikken til og med innad i versene.

Gjennom den langsomme tilnærmingen blir frasene; de musikalske setningene, utrolig lange, og de viktige tekstene blir vanskeligere å oppfatte. I tillegg til dette fører det langsomme tempoet til at rytmikken forflates. En av de fremste svenske kordirigentene- og arrangørene, Anders Örwahl, har argumentert for at så lenge en fast rytmikk ligger i bunnen, kommer det musikalske budskapet og den tekstlige formidlingen nærmest av seg selv. Denne plata er nærmest antitesen til dette; i noen av sangene får jeg følelsen av at Slettahjell forsøker å binde sammen hele låta til en eneste lang frase, noe som føles særdeles unaturlig. Når den tradisjonelle og fine strukturen med adskilte vers smeltes sammen slik som Gustavsen og Slettahjell gjør, blir det vanskelig for lytterne å følge med, og det oppleves for meg som en unaturlig måte å musisere på.

Som dere sikkert har forstått nå har jeg ikke blitt videre begeistret for denne utgivelsen fra Kirkelig Kulturverksted, dessverre. I dagens hektiske førjulstid er kanskje dette tenkt som en god resept til ro og ettertanke, men for meg fungerer dette ikke. Albumet hadde muligens fungert bedre med verdslig julemusikk, som er mindre avhengig av et nært forhold til den opprinnelige melodien, og dermed er mer robust for en den musikalske behandlingen Gustavsen og Slettahjell var valgt. Det at den sorgtunge salmen Deilig er jorden, som jeg kjenner som begravelsessalme, avslutter låtsamlingen er ganske betegnende for denne utgivelsen.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Scorch Trio - Scorch Trio

(Rune Grammofon)

Ekstatisk og groovy improv av absolutt ypperste klasse!

Flere:

Rumble In Rhodos - Signs Of Fervent Devotion
Pow Pow - Last Days On Earth