cover

Stridulum II

Zola Jesus

CD (2010) - Souterrain Transmission / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Goth / New Wave / Post-punk

Spor:
Night
Trust Me
I Can't Stand
Stridulum
Run Me Out
Manifest Destiny
Tower
Sea Talk
Lightstick

Referanser:
Cocteau Twins
Jesus and Mary Chain
PJ Harvey
Former Ghosts
Xiu Xiu

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Høst tilbe-høret

På et slektstre er Zola Jesus barnebarnet til Jesus and Mary Chain, tremenning på morens side til Kate Bush, stesøster med PJ Harvey og niese til Coct

Zola Jesus har hengt opp sitt nihilistiske back-drop, kanalisert 80-talls gothen, varmet opp stemmen og tatt på seg blondekjolen – alt på sin vante plass. Bakkvinnen Nika Roza Danilova fører oss elegant inn i platen med sporet Night, vi lener oss tilbake også tar hun tak i oss i det vi kommer til Trust Me, platens andre spor. Her begynner vi å forstå hvor vi er på vei. Zola Jesus maler en verden som er vakker grunnet fortvilelse, men som samtidig er transparent nok til at vi kan se de små skjærene av håp som holder interessen vår.

Mens bandet Zola Jesus er preget av goth-estetikken, er albumet Stridulum II variert nok til å inkorporere litt farve i et univers som ved første blikk/lytt virker monokromt. Dette er en plate som blir mer fengslende jo flere ganger du hører på den, elementene skinner klarere gjennom og sporene uttrykker mer individualitet. Allikevel ønsker man til tider variasjon og at vi skal bli tatt med enda litt lenger, slik vi ser Danilova er kapabel til på spor som Stridulum, Trust Me og Manifest Destiny. Spor som Tower blekner i forhold og gir inntrykk av å være delvis uferdig.

Derimot er tribaltrommene på spor som nevnte Stridulum suggerende og hypnotiserende når stemmen til Danilova topper musikken er det lett å bli revet med i melodramatikken. Harmoniene som bygges opp er vakre, men forstyrrende. Vokalen uttrykker håpløshet og koringene er verkende. I sin helhet er platen svevende, men fortsatt slagkraftig. De sporadiske strykersekvensene, droningen som Danilova har tatt med seg fra tidligere arbeider og synthtonene som skamløst, men flott, refererer 80-tallets synthpop, gir et mektig lydbilde og viser til wall of sound-teknikken. Danilova er uten tvil vår tids posterpike for gothen og ikke minst en meget bevegende vokalist.

Man kan ikke snakke Zola Jesus uten å snakke vokalbruk. Det er nettopp dette som er nøkkelen til sounden, det er den hovedsakelige appellen med Zola Jesus. Med en bakgrunn innen opera har Nika Roza Danilova full kontroll. Når hun får stemmen sin til å brekke og krype opp langs ryggmargen din er du mest sannsynligvis enig i enhver påstand hun kommer med. Vokalen hennes bærer langt, den når dypt og når hun sier at alt kommer til å bli alright, så er man overbevist.

I motsetning til gothen av 80-tallet er Zola Jesus derimot en artist, som til tross for sin nihilistiske tilnærmelse, fortsatt kan appellere til flere enn de tungsinnede. Hennes tidligere eksperimentering med noise og eksperimental har ført til en plate som er bredere i uttrykk og lettere fordøyelig for et større publikum. Stridulum II er et høsttilbehør som for mange vil være like essensielt som impregneringsspray og vindtette jakker. Nesten helt til slutt på sporet Sea Talk spør Danilova "Do you really wanna go?", da er personlig jeg med henne hvor enn det skulle være.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo