cover

Bonjour Baberiba Pt. II

Bergman Rock

CD (2005) - Silence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / New Wave / Alternativ

Spor:
Bonjour Baberiba Pt II
Crack Of Dawn
No More Top 10
Unforced Peace
Legendary Look-Alikes
Swan Song
Bubble Gum

Referanser:
bob hund
Pixies
The Velvet Underground
Iggy Pop

Vis flere data

Se også:
Bergman Rock - Bergman Rock (2004)
Bergman Rock - Bergman Rock (2004)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Sjubaberiba

Jäuvlar åucksåh, hur räknar man till schuttifyra pau engelska?

Å synge på svensk, eller norsk for den del, gir generelt ikke spesielt gode odds for å lykkes internasjonalt. Dette har tydeligvis plaget Bob Hund en del. I den grad at de for noen år siden droppet den sjarmerende skånske syngemåten og sogar hele det svenske språket til fordel for en mer anonym engelsk språkdrakt.

Mens Kent fridde til massene - og lyktes, var Bob Hund i større grad vært særingene med mer kredibilitet men mindre salg. Kent for U2-publikumet og Bob Hund for indie-kidza. Og sånn vil det nok fortsette å være. Bergman Rocks Bonjour Baberiba Pt. II er skrudd og tildels sær så det holder.

Bob Hund ga ut sitt første album allerede i 1993, og rakk å glede oss med et knippe smått klassiske album som Omslag: Martin Kann og det selv-titulerte andrealbumet fra 1994. Men med Stenåldern kan börja i 2001 leverte Bob Hund sitt til da desidert svakeste album. Om det var dette eller kåtheten på det internasjonale markedet som trigget satsningen på Bergman Rock vites ikke, men i 2003 kom ihvertfall debutalbumet fra Bob Hund på engelsk; Bergman Rock. Albumet mottok til dels lunkne kritikker, og konklusjonen var stort sett at alt var bedre med Bob Hund.

Bonjour Baberiba Pt. II er med sine syv låter en mellomting mellom en EP og et vanlig album. Tittellåta åpner ballet; en aggressiv, frenetisk up-tempo låt som ikke levner tvil om at Bob Hund alltid har hørt mye på tidlig Pixies. Det fortsetter med garasjelåta Crack of Dawn som løper i et mer utypisk Bob Hund-format, eller for den del Bergman Rock. Noe som ikke er overraskende all den tid det er en cover av Richard Hell. Her oser det Iggy lang vei. Greit nok, men ikke gutta på sitt beste. Bob Hund gjorde alltid mange covre - stort sett med suksess, mye grunnet det svenske uttrykket. Cover med Bergman Rock blir ikke like spennende.

De kommer mer til sitt rette element på No More Top 10 (aner vi en resignasjon i forhold til kommersielle ambisjoner?) som stemningsmessig ligger opp mot Bob Hund rundt 1993-1994; melankolsk, trist og ikke minst, gode låter. På Legendary Look-alikes kjører de på med det velkjente "opp-på-tå og hoppe rundt"-kompet som Bob Hund gjorde til sitt varemerke i live-sammenheng. Litt ska-aktig, men heller ikke ulikt Kaizers Orchestra i ompahumør. Et par av de resterende låtene på minialbumet er mer eller mindre uinteressante og trekker ned helhetsinntrykket. I denne massen finner vi blant annet en meget lite viktig coverversjon av Roky Ericksons "Unforced Peace" og minialbumets klart svakeste låt, Swan Song. Siste låt derimot, Bubble Gum, er et slags hymne som kan bli et artig innslag live.

Alt i alt en rimelig bra utgivelse fra Thomas Öberg og co. Klart bedre enn den siste Bob Hund-skiva, og samtidig også hakket bedre enn den engelskspråklige debuten fra 2003. Men det store internasjonale gjennombruddet tviler jeg på vil komme, ei heller med denne utgivelsen. Og bandet må nok, heldigvis får vi si, også i fremtiden regne med å spe på bandkassa med de årlige Bob Hund-gjenforeningene. Bonjour Baberiba Pt. II er en frisk men ikke essensiell utgivelse fra Bob Hund, ehhh unnskyld Bergman Rock. Bob Hund er fortsatt best på svensk.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK-...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: