cover

Still Lookin' Good to Me

The Band of Blacky Ranchette

CD (2003) - Thrill Jockey / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Country & western / Americana / Blues / Lo-fi / Countryrock

Spor:
The Train Singer's Song
Searing Wine
Rusty Tracks
Mope-a-Long Rides Again
Getting It Made
Under the Table
Working On the Railroad
Bored Lil' Devil
The Muss of Paradise
Left Again
The Moons of Impulse
Airstream
My Hoo Ha
Square

Referanser:
Giant Sand
Calexico
Marty Robbins
OP8

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Gamle blakken

For fjerde gang inviterer Howe Gelb noen gode venner og saler opp Blacky.

Dette har vi ventet på noen år, at Gelb'ern skulle tusle ned i stallen for å sale opp gode, gamle Blacky. Vi må helt tilbake til 1990 sist hun travet blant oss, da var det Sage Advice som ga oss minneriker stunder som Blanket of Stars, Loving Cup og Wild Dog Waltz. Og hvem har vel glemt Heartland fra 1986 (årene går ja!), med Moon Over Memphis og Changing Heart? Det var etterfølgeren til den selvtitulerte debuten, med blant annet Code to the Road og Neil Youngs Revolution Blues. Nei, Blacky har ikke vært så veldig påtrengende, men hun har sannelig vært trofast.

The Band of... Blacky Ranchette er altså Giant Sands Howe Gelb med skinnende beltespenne, nyslipte boots og en stram Stetson skrudd godt ned i pannen. Nå viste riktignok Blacky tegn på å smelte sammen med Giant Sand allerede på Sage Advice, og i tråd med hvordan Howe Gelb eldes med stil og modnes som fin vin spriker ikke Blacky anno 2003 så meget fra hans senere soloplater. Sprukne The Listener (2003) ble nok ikke helt den langvarige lytteropplevelsen jeg ga uttrykk for i denne spalte, men med Still Lookin' Good to Me vender den behagelige Gelb-stemningen tilbake her på ranchen. Dette er noe lysere plate, litt løsere i kantene med god dunst av både barstøv og fjøslukt.

Kom inn i låven til Gelb og hils på gjestene hans denne fine kvelden: Her er en "free wheelin'" Kurt Wagner, howdy to ya, Kurt, svære Richard Buckner henger ved en improvisert bardisk med et glass i neven, skjønne Neko Case stråler der borte i hjørnet. Grandaddys Jason Lytle og Calexico er selvsagt tilstede, og sannelig kommer selveste Bobby Neuwirth innom, Cat Power Chan Marshall kvitrer mykt og Tom Larkins, vel, han har vært med helt siden Blacky ble født. Til og med noen av Gelbs nye danske venner har fått på seg finstasen og er med på denne festen. Yessir, det er Gelbs storfamilie som samles for nok en kveld med mye musikk, litt drikke og gode venner. I sentrum er Gelb og hans stadig mer morkne Tom Waits/Bob Dylan-stemme, og de traver i vei med The Train Singer's Song:

He walks along past the perimeter of the town
He walks alone until there's nothing around
In his callused weathered hand is a splintered shafted shovel
In his other, he's got no pail but carries a whole lot of trouble

Man kan vel ikke ønske seg en bedre inngang til disse 45 minuttene! Her er ellers korte snutter og lengre låter, noe nytt og noe gammelt, og uansett humper det aldri raskere avsted enn at Blacky holder følge. Det er mer siesta over dette enn det meste Gelb tidligere har produsert. Mope-a-Long Rides Again og Left Again kjennes vel av noen som gamle Sand-låter, her tillagt ytterligere hvilemodus, mens Working On the Railroad er en tradisjonell traver i samme tempo. John Convertino legger signaturytme på spor som The Train Singer's Song og Mope-a-Long. Ellers gjør Neko Case seg særlig bemerket på platen med sin sterke stemme, som på Mope-a-Long og nydelige Getting It Made. Sistnevnte fremføres i duett med Richard Buckner, også en tordenrøst man ikke kan unngå å legge merke til. Gelb sitter dessuten en del alene med gitaren og en hjelpende hånd, som på Rusty Tracks der M. Ward legger på litt delikat slide. På The Muss of Paradise er det Lambchops Kurt Wagner som synger og kjører, mens Gelb klimprer fornøyd i passasjersetet (denne er forøvrig inkludert et lite avbrudd av en Tennessee State Trooper!).

Platen er spilt inn på flere ulike steder, hjemme i Tucson og flere andre byer i sør, men også i Tyskland, på veien, fra scenen og i studio. Still Lookin' Good to Me er altså mer en samling låter enn en helhetlig plateinnspilling. Det er jo ikke akkurat en ukjent metode for Howie. Jeg synes til en viss grad at denne platen bærer litt for mye av preg dette, men også det er et kjennetegn ved Gelb og mer hans styrke enn en svakhet. Som på The Listener har han de siste årene blitt mindre melodi og mer crooning rundt tangentene. Av og til savner jeg en eller annen form for utblåsning, men når Square avsluttes av supertrioen Gelb, Convertino og Burns, live i Austin og med følgende strofe, er det som om jeg selv skulle oppsummert hva jeg mener om både denne platen og om Howe Gelb som artist:

You're one of the last of a kind
Out of the past and right in time
You're one of the last few one of a kind
Way too beautiful to fit in any magazine
Time spent with you is always way too few.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo