cover

Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go

Jason Molina

LP (2006) - Secretly Canadian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Sadcore / Lo-fi / Akustisk / Singer/songwriter / Folk

Spor:
It's Easier Now
Everything Should Try Again
Alone With the Owl
Don't It Look Like the Rain
Some Things Never Try
It Must Be Raining There Forever
Get Out Get Out Get Out
It Costs You Nothing
Let Me Go Let Me Go Let Me Go

Referanser:
Songs: Ohia
Palace Brothers

Vis flere data

Se også:
Pyramid Electric Co. - Jason Molina (2004)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Meditations on depression

Med sin andre soloplate graver Jason Molina dypt ned i sin egen sjel - og ryster lytterens egen. En fantastisk plate.

10 år ut i karrieren svinger Jason Molina bort fra Magnolia Electric Co. med sin andre soloplate, og vender tilbake til områder han utforsket med sitt Songs: Ohia, og da særlig Protection Spells og Ghost Tropic. Det betyr at begreper som "spartansk" og "nakent" igjen er relevante for beskrivelsen av det som venter oss. Om ikke dramatisk, så står dette i en viss motsetning til Magnolias mer stødige countryrock. Det er med Ohia at Molina i størst grad har lykkes å sette spor etter seg som en visesanger fra skjærsilden, en mollstemt tristesse-trubadur som uler mot månen, sammen med uglene og ulvene, ut i det uendelige nattemørket.

I likhet med hans første plate under eget navn, Pyramid Electric Co. (2004) gis denne ut på vinyl, med tilhørende CD-versjon som bonus. Men der Pyramid ble i overkant kald og stiv, og med låter som ikke festet seg som Molina på sitt beste, er Let Me Go... sterkere både i tekst og tone. Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go har et åpent, romlig lydbilde med den sterke, klare vokalen i sentrum. Ingen detaljer unnslipper, det er som han står ved siden av oss og fremfører disse 9 låtene. Alt ble innspilt i en mørk, vindusløs garasje i Bloomington, Indiana i de siste par dagene før Molina flyttet til Chicago igjen. Omstendighetene har han selv beskrevet slik: "The place screamed doom as far as atmosphere goes and I put myself to the task of writing about what is human about that particular feeling; the concrete and tactile nature of depression and actually writing or working yourself out of that."

Den dunkle trommemaskinen som bærer det lange tittelkuttet minner litt om Palace Brothers' Arise Therefore. Den elektriske gitaren er som en nyslipt ljå som skjærer langs hjerterøttene. En beksvart avslutter som ruver der oppe med Ohia-klassikere som Not Just a Ghost's Heart og Incantation (begge fra Ghost Tropic). Men hvorfor fade ut etter 6:39? Før den tid har vi fått 8 nydelige spor. Innledende It's Easier Now der Molina sitter ved pianoet åpner dette mørke ballet, mens de etterfølgende er holdt helt nede stort sett med kassegitar som eneste følge. Den spinkle trommemaskinen på de tre siste bidrar bare til å understreke en svart, enslig tomhet. Den monotone rytmen fungerer som taktfaste spikerslag på kisten han lager til seg selv: "I live for nothing anymore..." sier han et sted her. Dette er musikk som stiger mot oss fra de bunnløse dyp i menneskesinnet.

Jason Molina har ikke bare en stemme som brenner seg inn i sjelens irrganger. Han skriver gjerne tekster som går utenpå de fleste andre låtskrivere av i dag. Mange av symbolene han ofte vender tilbake til er gjengangere også her. Molina beskriver tematikken selv på følgende vis: "These are meditations on depression, waiting, dislocation, separation, doubt, fear, loneliness... the usual from me... but here, if I did not see redemption or even a glimmer of hope, and thought I could put that into lyrics and a simple melody, I allowed that to be the driving force of the song."

Og det har han klart til fulle. "All those years had to darken me on every single side/Til every part of me was a place to hide..." som han synger på Some Things Never Try, mens han i påfølgende It Must Be Raining There Forever oppsummerer mye av sitt lyriske univers: "Night wind and the cross road and the blue ghost's name". Det er nettopp her, mellom nattevinden, veikrysset og de blå spøkelsene Jason Molina er i sitt rette element.

Dette er en plate du ikke blir fort ferdig med - og en soleklar kandidat blant årets 10 beste album.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Old Man Gloom - Christmas

(Tortuga)

Redacteuren spør, redacteuren svarer: En åpen samtale med seg selv om Old Man Gloom.

Flere:

Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy
Weeping Willows - Into the Light