cover

Electric Circus

Common

CD (2002) - MCA / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Rap / Elektronisk / Soul / Psykedelia

Spor:
Ferris Wheel
Soul Power
Aquarius
Electric Wire Hustler Flower
The Hustle
Come Close
New Wave
Star 69 PS With Love
I Got A Right Ta
Between Me, You and Liberation
I Am Music
Jimi was a Rock Star
Heaven Somewhere

Referanser:
The Roots
Erykah Badu
Bilal
Talib Kweli

Vis flere data

Se også:
Universal Mind Control - Common (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Cirka Sirkus

En av hiphopens mest innovative artister har sluppet en ny plate på Jimi Hendrix' gamle plateselskap - passende nok.

I philadelphisk hip-hop er det mye interessant som skjer. I 2002 ga The Roots ut sitt femte album, Talib Kweli har debutert, og det går rykter om at Erykah Badu smir nye låter. Common, som gjestet Blå i Oslo i 2001, har også sluppet ny plate.

Common aka Lonnie Lynn tilhører stjernelaget til Philadelphia-baserte MCA Records, som i tillegg har The Roots, Kweli, D'Angelo og Jazzyfatnastees under vingene. Alle utgjør en stor og lykkelig familie ser det ut til. For her lånes og samarbeides og featureres det på kryss og tvers. Bak låtene på
Electric Circus står produsentene i Soulquarian, blant annet ?estlove fra
The Roots, og ikke nok med det: Common har også fått med seg flere royaliteter innen soul/r&b-sjangeren på Electric Circus, blant andre souldronningene Jill Scott, Erykah Badu og Mary J. Blige - og Prince (han trenger vel neppe nærmere introduksjon). Common har fire tidligere utgivelser på merittlista; på gjennombruddplata Like Water for Chocolate (2000) samarbeidet han blant annet med Lauryn Hill (hvor ble det av henne, tro?)

På Electric Circus er Common svært eksperimentelt orientert og henter elementer fra rocken. Det er interessant at hiphop-artister bygger musikalsk bru til nettopp denne musikksjangeren, og det blir et langt bedre resultat enn når initiativet tas fra rockens side. Souljazzfunkhybrider har de siste åra fått dominere under samlebegrepet "black music", men en artist som kanskje har gitt like mye inspirasjon til den eksisterende hip-hop-generasjonen som Marvin Gaye og Grandmaster Flash, var en gitarist som kunne simulere bombingen av Vietnam med fuzzgitar. Common har ikke glemt arven fra Jimi Hendrix. En annen forløper for the black music er selvsagt jazzen, som var de fargedes egen uttrykksform i mellomkrigstidas USA, før Gershwin fanget den opp fra gata og gjorde den salongfähig. På I Am Music med Jill Scott som vokalist, er det ikke mye hip-hop å høre, men et storband som spiller datidens dansbare housejazz, akkurat som i 30-åras Harlem.

Fløtepusjazz, organisk hip hop-sound à la The Roots, og psykedelisk rock gjør plata til en svært spennende symbiose, men ikke uten videre
grensesprengende bra til tross for blått blod i både produsentrekka og gjesteartister. Common gjør et modig men vellykket valg i samarbeidspartnere som P.O.D-gitaristen Sonny Sandoval og Laetitia Sadier fra Stereolab.

Duetten med Erykah Badu, Jimi Was a Rockstar, handler altså etter foregående resonnementer neppe om lille Jimmy på løkka. Det er også morsomt å merke seg hvilke små detaljer Common gjør seg flid med, både i tekstlige og musikalske strofer: "Jimi was livin in a purple haze" er vel en tydelig nok henvisning. Dette er et ekstatisk, psykedelisk førti-katter-klorer-på-et-blikktak-eksperiment i seks åttendedelstakt, der Badu med apokalyptisk glød gjentar "Jimi, come on why don't you set me free?"

Et like voldsomt musikalsk eksperiment er Electric Wire Hustler Flower, som starter med et livlig Hammondorgel i The Doors'k manér, litt Age of Aquarius, en del blood sugar sex magic, for deretter å bikke over til noe som ligner hardcore salmesang: Det dramatiske korensemblet som nesten går Carl Orff en høy gang er forsåvidt spennende, men en smule for brutalt etter min smak. Redningen er Erykah Badus intermezzoscratching før Sonny fra nu-metalbandet P.O.D. får fortsette infernoet.

Det høres at The Roots-duoen står bak låtene, og det samme organiske lydbildet er å finne igjen på hele platen. Common låter imidlertid tyngre og dystrere enn produsentkompisene i The Roots. Men som på Hendrix' tid er det selvsagt plass til en god del kjærlighet på denne skiva. Først og fremst til Vår Herre, som tilbes i den gospelaktige saken Heaven Somewhere, men også til Commons egen soul sister, ingen ringere enn nettopp Erykah Badu. Come Close er etter tekstens hentydninger å forstå som en ode til Miss Badu for de som har hørt godt og lenge på Mama's Gun; "Are your eyes still green?" spør Common med tydelig referanse til en av de beste soullåtene som ble gitt ut i 2000. Det er ingen tvil om at det er Badu som også musikalsk sett på denne plata er førstedama i Commons eget "electric ladyland".

Men sirkusdirektør Common har glemt å introdusere én gjesteartist i showet: Hvorfor har ikke James Browns ånd fått sette sitt preg på gildet?

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - I Love Techno: 10 Years - The Classics

(N.E.W.S.)

Trippel CD som oppsummerer 10 år med glimrende hard, monoton klubbtechno. Det kan jo bare ikke bli feil.

Flere:

Tord Gustavsen Trio - Being There
The Lionheart Brothers - Matters Of Love And Nature