cover

Fairfuck

Fairfuck

CD (2001)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk / Rock'n'Roll / Scandinavian rock

Spor:
The Arsenal
Revolution
Indies Together
Jugendstil
Bitches Who?
Tightrope Dancer

Referanser:
The Stooges
Gluecifer
Turboneger
MC5
Cato Salsa Experience
Ramones
Minor Threat
Backyard Babies
The Hellacopters

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Rituell musikk

Fairfuck er så fullt av referanser at det nesten er fascinerende.

Oslo-baserte Fairfuck går i fotsporene til gode gamle The Stooges, via Washington D.C., til velkjente og samtidige punk'n'roll-konger som Turboneger, Gluecifer og Backyard Babies.

Her er gjelder det å ha den riktige aggressive holdningen, og Fairfuck holder tunga rett i munnen.

I disse dager sirkulerer det en promo med et utvalg låter som snart skal utgjøre en fullengder.

Det åpner med The Arsenal, en uptempo, tight og klassisk rocker som bringer tankene hen til de nevnte forløperne. Den stakkato britisk-klingende vokalen har et slags utgangspunkt i punk-nyveiv bevegelsen fra 70-80-tallet, og går igjen igjennom hele plata. Den er med på å gi Fairfuck et visst særpreg. Men Fairfuck er, som mange andre band relatert til denne musikken, ikke redd for å reprodusere riffene til sine forløpere. Den klareste av disse forløperne er The Stooges som har gitt ut de to feteste rockeskivene noensinne; den selvtitulerte debuten fra 1969 og Raw Power fra 1973, der tittelkuttet rommer mye av det jeg har hørt av Scandinavian rock og lignende musikk siden.

Variasjonene finnes i utpregede personligheter som har tilført noe til musikken opp gjennom årene siden The Stooges. Det er vanskelig å oppdrive band som med overveldende selvtillit knocker ut riff og fraser som om det skulle vært derfor de var her på jorden, noe som denne musikken i stor grad krever. Lemmy og hans Motorhead er blant disse få bandene, og Fairfucks Revolution innleder med et Motorhead-lignende riff, og fortsetter nådeløst fremover i høyt tempo. Det er kult å høre på, men mangler en egen kjerne. For Fairfuck er så fullt av referanser at det nesten er fascinerende, tankene går fra Stooges til Scandinavian rock klanen, til D.C. Harcore a la Dischords Minor Threat, og videre til en tyngre utgave av The Ramones. Fairfuck stopper aldri å ligne på noe annet.

Hos Fairfuck finnes foreløpig ingen Williamson/Iggy, -Dregen/Nicke-forbindelse som kan heve Fairfuck over den voksende skog av Stooges og Backyard Babies-beundrere. Man skal selvfølgelig ikke kreve dette hver gang man hører en ny skive, men jeg oppfatter denne musikken i stor grad som en rituell greie med klare kodekser.

Når disse oppfylles har man i stor grad lykkes, og Fairfuck greier kravene bra nok til å tilfredsstille mengden av mennesker som er dedikerte til denne sjangeren. De har allerede gitt ut en 7" på Kick'n'Punch Records, senere gitt ut på amerikanske Underestimated Records, til bra kritikker i diverse punkrock-magasiner.

Det er kanskje litt enkelt å komme med kritikk basert på sammenligninger med de etablerte, men et mer løssluppet lydbilde der det ble tillatt litt mer rufsete støy hadde gjort dette mer spennende. Jeg kan tenke meg at det er godt driv i Fairfuck på scenen, utfordringen blir å få det til på den kommende platen. For foreløpig mangler de den uanstrengte råskapen og galskapen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jon Faukstad & Per Sæmund Bjørkum - Konsert På Kleppe

(JPS)

Tradisjonsmusikk med kontinental sving illustrerer folkets eget kulturuttrykk.

Flere:

Cato Salsa Experience - The Fruit Is Still Fresh
Weeping Willows - Into the Light