cover

All the Songs I've Loved Before: 40 Unforgettable Songs

Willie Nelson

2 x CD (2002) - Columbia / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Countrypop

Spor:
All of Me
Don't Get Around Much Anymore
On the Sunny Side of the Street
Twilight Time
Georgia on My Mind
Someone to Watch Over Me
Always on My Mind
Crazy
Unchained Melody
Moon River
Some Enchanted Evening
Stardust
That Lucky Old Sun
Blue Skies
Moonlight in Vermont
Always
Ole Buttermilk Sky
Blue Eyes Crying in the Rain
What a Wonderful World
To All the Girls I've Loved Before


Mona Lisa
Turn Me Loose and Let Me Swing
Once You're Past the Blues
Please Don't Talk About Me When I'm Gone
Faraway Places
The Song From Moulin Rouge (Where is Your Heart)
Danny Boy
Because of You
Tenderly
To Each His Own
Valentine
Let it Be Me
Over the Rainbow
Ac-cent-tchu-ate the Positive
Bridge Over Troubled Water
Help Me Make it Through the Night
Spanish Eyes
I Can See You Clearly Now
City of New Orleans
One for My Baby and 'One More for the Road'

Vis flere data

Se også:
The Great Divide - Willie Nelson (2002)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Willie på danskebåten

Krigsmotstanderen og outlaw'en Willie Nelson svikter rebellen i seg når han synger 40 glatte populærklassikere fra den amerikanske sangboka.

Danskebåten er et skjellsord - selve innbegrepet av dårlig smak. Mer enn grisefyll, kjøtthamstring og kilometerlang kø i taxfreebutikken, forbinder jeg imidlertid danskebåten med en luguber smørsanger i glorete dress som lirer av seg den ene sviskeklassikeren etter den andre på en nedslitt og pinlig smakløst utsmykket scene. Uff og æsj. Tenk nå, bare som et eksperiment, at vi byttet ut den sjarmløse amatørsangeren med Willie Nelson. Se for deg den lille texaneren med de lange flettene stå i det grelt blinkende lyset - omgitt av danskebåtens sedvanlige husorkester. Den 70 år gamle countrylegenden plukker opp gitaren sin og så smeller de i gang med en såpeglatt versjon av Louis Armstrong-klassikeren All of Me. Men én sviske kommer sjelden alene; innbill deg at konserten varer i to fulle timer - uten pause.

Fristende? I så fall: Løp og kjøp All the Songs I've Loved Before. Jepp, denne dobbel-CDen med 40 uforglemmelige populærmelodier er definitivt det nærmeste Willie Nelson noensinne kommer danskebåten (håper jeg). Men fatt mot. Vi snakker jo tross alt om Willie Nelson her, og han har kvaliteter som selv ikke den glatteste danskebåten-produksjon kan ta helt knekken på. For stemmen hans er like inderlig som alltid: Når den vibrerende og lett nasale røsten synger "Maybe I didn't treat you quilte as good as I should have. Maybe I didn't love you quilte as often as I could have", får jeg tårer i øynene. Hver gang. Ja, det vil jeg påstå, at kamerat Nelson synger Always on My Mind med mye større oppriktighet enn både Elvis Presley og Pet Shop Boys. Det er litt av en kompliment, og den sangen gir ham fire ekstrapoeng på karakterskalaen helt alene. Dessuten leverer han en nydelig tolkning av Over the Rainbow, som også trekker opp det samlede inntrykket av All the Songs I've Loved Before. Flere av de andre låtene er også riktig trivelige - jeg griper meg selv i å nynne med til både herlig skranglete Mona Lisa og vakre Let It Be Me. Og uansett hvordan du snur og vender på det: Her får vi faktisk 40 av den amerikanske musikkhistoriens største suksesslåter samlet på to CDer.

Men uff, uff og trippel uff, hva er nå dette? To duetter med Julio Iglesias, smørsjarmøren over alle smørsjarmører. Både To All the Girls I've Loved Before og Spanish Eyes. Jeg kan (nesten) tilgi danskebåtsoundet, jeg kan tolerere en og annen glippsang. Men to duetter med Julio Iglesias blir for mye - vel har Willie Nelson sjarme, men for en som foretrekker hans smårufsete countrysanger, blir dette altfor, altfor suppete. Og vips, der raste dobbeltalbumet nedover karakterskalaen igjen.

Kjære Willie, du kan så mye bedre enn dette. Lov meg at du heretter holder deg til togene på den amerikanske prærien - og langt, langt unna danskebåten.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Elected - Sun Sun Sun

(Sub Pop)

Hvis Conor Oberst er den nye Dylan, er Blake Sennett den nye Conor Oberst.

Flere:

Tord Gustavsen Trio - Being There
Mats Eilertsen - Flux