cover

Weekend

Ludvig Berghe Trio

CD (2005) - Moserobie / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Blues / Gospel / Post-bop

Spor:
Just Her Weekend Fling
SoFo Nights
Noonish Breakfast
Every Reason To
Jazz Manifesto
Handed Down
Playing in the Slumbering Backyards of the Bourgeoisie
Decline in Retrospect

Referanser:
Bill Evans
Keith Jarrett

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Heftig og begeistret

Ludvig Berghe trio viser at mainstreamjazzen fortsatt er et godt utgangspunkt for å skape original og kreativ musikk.

Ludvig Berghe Trio er en svensk pianotrio. Denne type besetning er den mest brukte for små jazzband, og de fleste følger tradisjonen etter Keith Jarrett og Bill Evans. Det gjør også Ludvig Berghe Trio. Selv om dette er et begrensende format med sterke tradisjoner egner det seg allikevel til å sprenge rammer, noe Brad Mehldau, EST, In the Country og Bad Plus har vist.

Ludvig Berghe Trio sprenger riktignok ingen rammer, men de forsøker å utnytte potensialet som finnes innenfor rammene av pianotrioformatet. Dermed blir låtmaterialet en avgjørende faktor. Evans og Jarret spilte standardlåter så bra at ethvert forsøk på å gjøre det etter dem fort kan bli oppfattet som bleke kopier. Ludvig Berghe Trio spiller ikke standardlåter og antageligvis skriver de sine låter selv, selv om CD-coveret faktisk ikke gir noen informasjon om dette. Titlene Slumbering in the Backyards of the Bourgeoise og Just Her Weekend Fling tyder på at dette er originallåter.

Uansett låter det riktig smukt og vakkert. Lett spankulerende mainstreamjazz, krydret med en god dose gospel og blues, med piano og gode låter som bærende elementer, bærer dette bra. Ludvig Berghe kan sitt instrument; raske intrikate løp flyter avgårde i høyrehånda, mens venstrehånda komper så uavhengig at man kan undres om det er to pianister som spiller samtidig. Han har flatterende hurtighet, dynamiske anslag og kreative improvisasjoner.

Låtene er lystige, spennende, overraskende og originale. Noen baserer seg kun på et par akkorder, og den enkle harmonikken gir et passende preg av gospeljazz. På Noonish Breakfast, en uptempo låt i Coltrane-stil, svinger det grassat. Når Berghe spiller mot kompet og forskyver tyngdepunktet i takten, skaper det en pirrende forvirring, som forløses når musikerne finner hverandre igjen. Slik klarer trioen og holde på oppmerksomheten gjennom lange heftige pianosoloer.

Mange temaer har et snev av humor, hør for eksempel på Every Reason To og Jazz Manifesto. Noen låter skifter ofte stemning og humør, men uten at det blir for eklektisk eller at man mister den røde tråden.

Ludvig Berghe Trio har levert en solid plate. Den er tilgjengelig samtidig som den ikke er overfladisk, dens munterhet er humørspredende, samtidig som dens blå side gir rom for ettertenksomhet. Dette er en pianotrio som viser at formatet ikke har utspilt sin rolle, og at mainstreamjazzen fortsatt er et godt utgangspunkt for å skape original og kreativ musikk.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Arve Henriksen - Chiaroscuro

(Rune Grammofon)

Vakker og meditativ, intens og gjennomborende. Et stort fremskritt for norsk jazz.

Flere:

Salvatore - Tempo
Svein Finnerud Trio - The Complete Released Works 1968-1999