cover

Grand Magus

Grand Magus

CD (2001) - Rise Above / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Doom

Spor:
Gauntlet
Legion
Never Learned
Black Hound of Vengance
Coat of Arms
Generator
Wheel of Time
Lodbrok
Black Hole
Mountain of Power

Referanser:
Black Sabbath
Lynyrd Skynyrd
Dismember

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Back to the blues

Skjeggete menn spiller blues, Doom-blues. Eller god, gammel heavy, om man vil.

OK. Det er befriende å høre god "gammel" heavy igjen. Denne gangen i form av Grand Magus fra Sverige. Assosiasjonene kryper tilbake til ikoner som Black Sabbath og Lynyrd Skynyrd. Bluespåvirkningen er tydelig og låner tyngde til riffene. Denne mixen av fuzzbokser og bluesskalaer gjorde store ting for Sabbath i sin tid, og jeg er sikker på at Tony Iommi nikker gjenkjennende til flere av låtene på Grand Magus. Den evige debatten om hva som er doom og ikke får stå urørt her, men dette kan så avgjort kalles Doom-blues, helt i tråd med de tidlige Black Sabbath albumene. Utenlandsk metalpresse, nærmere bestemt Metal Hammer i Tyskland, har iallfall denne skiva som "Album of the month" - hvis det kan inngi en viss "kred".

Men historien startet allerede i 1996 i Stockholm da Janne (gitar/vokal), Foxy (bass) og Iggy (trommer) dannet bandet SMACK. SMACK nøt en smule anerkjennelse som liveband i Stockholm. Det ble med gigs i byen fram til 1999, da Iggy forlot bandet. En ny trommis ved navn Trisse dukket opp, og vips kom deres første demo. Gutta sendte demotapen rundt til forskjellige selskap, men det ble ikke særlig napp. Mot slutten av 1999 skiftet de navn til Grand Magus. Tiden gikk, og i begynnelsen av 2001 landet de en kontrakt med Rise Above Records. Resultatet av den satsingen kan du høre på denne skiva. Jeg kan sikkert uttrykke meg klarere: Resultatet av denne satsingen bør du høre.

Metal, som en hvilken som helst annen kunstform, må fra tid til annet se seg tilbake og - skal vi si - gjenoppdage sine røtter. Gutta i Grand Magus har tydelig tatt dette på alvor, og leverer det som nå kan kalles "klassisk" heavy i stort monn. Prinsippet som ligger bak klassisk metal mer enn noe annet er uttrykket: "Less is more". Når man har prøvd å skru opp forsterkerne til max, tunet gitarene ned 4 oktaver og økt tempoet til lynets hastighet, kommer man atter tilbake til det som er kjernen, nemlig det gode riff og den uforlignelige "feel" som ligger i kombinasjonen mellom metal og blues. Eksempler, sier du? Hør på spor som Generator, Wheel of Time og Lodbrok - da skjønner du hva jeg skriver om. Skiva er presist gjennomført stilmessig, MEN jeg vil fremheve de tre nevnte låtene spesielt. Disse er eksemplariske!! De har en tyngde og et driv som bare kan komme fra det enkle.

Jeg ser ikke bort fra at Grand Magus kan innevarsle en ny bølge med "back to basic" innenfor metal. En genre som har prøvd det meste siden 70-tallet, og som følgelig er blitt så eksperimentell at den er begynt å bli kjedelig. Og hva står igjen når "alt" er prøvd? Jo da - du gjettet riktig: Det gamle, som igjen er så gammelt at det er nytt. Du finner det på denne skiva, og du: ikke hør på hva mora di sier, men løp og kjøp den. NÅ!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


William Hut - Versus the End of Fashion Park

(Banana Party)

Du verden så treffsikker han er i sin melodiførsel, denne vemodige vestlending.

Flere:

The Loch Ness Mouse - 11-22
Ghostface Killah - Fishscale