cover

Actor

St. Vincent

CD (2009) - 4AD / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Alternativ / Singer/songwriter

Spor:
The Strangers
Save Me From What I Want
The Neighbors
Actor Out Of Work
Black Rainbow
Laughing With A Mouth Full Of Blood
Marrow
The Bed
The Party
Just The Same But Brand New
The Sequel

Referanser:
Björk
Leslie Feist
Sufjan Stevens
Julie Doiron
The Polyphonic Spree

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


En sjelden perle

Det er ingen selvfølge at artister kommer så komplett utstyrt som dette, selv blant de beste utgivelser er Actor for en perle å regne.

St. Vincent, eller Annie Clark som hun egentlig heter, har uten tvil klart det store kunststykket med sin andre soloutgivelse Actor: hun har befestet sin musikalske genialitet på plate.

Allerede med debutalbumet Marry Me som kom ut for vel to år siden markerte hun seg som en ny undergrunnsfavoritt blant både kritikere og publikum. Men med Actor har hun tatt steget bort fra sin umiddelbare fascinasjon for Disney-filmens musikalske sødladne uttrykk. Andreplata er gjennomført tyngre enn debuten, men balanserer perfekt på linjen mellom det destruktive og en noe uhåndgripelig form for mørk optimisme.

Uhåndgripelig er for øvrig et stikkord som beskriver albumet på mange plan, uten at dette oppleves som noe negativt. St. Vincent utfordrer lytteren ustanselig ved å stadig forflytte seg på tvers av sjangergrenser og musikalske stemningslandskaper.

Fortsatt er den nevnte forkjærligheten for filmmusikken tilstede, gjenspeilet i de orkestrerte arrangementene som gjennomsyrer alle låtene på plata. Annie Clark viser seg gjennom disse som en utmerket komponist, som ikke bare evner å skrive gode låter på det tradisjonelle singer/songwriter-viset, men som også behersker kunsten å skape en interessant og utfordrende helhetlig produksjon.

Låta The Bed er et godt eksempel på hvordan Clark mikser velkjente singer/songwriter-grep med innovativ bruk av strykere og blåsere. Selv om Clark er en habil gitarist, har hun denne gangen unngått å bruke gitar så vel som piano som arbeidsinstrument i selve komposisjonsprosessen. I følge henne selv foregikk låtskrivingen nærmest i omvendt rekkefølge ved at hun først utarbeidet stryke-og blåsearrangementene, for deretter å plassere tekst og vokal. Resultatet er godt gjennomarbeidede låter, med bemerkelsesverdig høy kvalitet.

The Bed åpner med Clarks stemme i kjent stil, klokkeren og myk, men allikevel følelsesmessig avbalansert. Vokalen avløses av lyden av trillende klarinetter, fjærlette som fallende snøfnugg, rytmiske paukeslag og knirkende fioliner. I det låta går inn mot det tredje minuttet når den sin mest innadvendte fase hvor strykere og treblåsere vekselsvis nærmest lokker lytteren med inn mot finalen. The Bed peker seg utvilsomt ut som et av de sterkeste sporene på plata, og bør lyttes til som en solid demonstrasjon av Clarks unike musikalske teft.

Multi-instrumentalisten levner ingen tvil om at hun sitter inne med en betydelig mengde musikalsk bagasje. Når det gjelder tekstgrunnlaget for plata, er det gledelig å kunne konstatere at hun ikke bare har tonene, men også ordene i sin makt. Gjennom tekstene viser hun hvordan svart humor gjør alvorlige og tunge temaer mer tilnærmelige. Just the same but brand new kan tolkes som et godt eksempel på hvordan hun tematiserer selvmotsigelsen i det moderne menneskets dype angst og intense ønske om selvrealisering, uten at hun snubler ned i en fallgruve av klissete klisjeer.

Spørsmålet om identitet står sentralt i flere av låtene på albumet, og Clark fremviser en sjelden evne til å lage tekster om det generelle i forkledning av det personlige. The Neighbours og The Party er låter som tilsynelatende formidler Clarks egen bekymring over samfunnets fordømmende pekefinger, men som ved nærmere ettertanke tydelig retter søkelyset mot vår kollektive frykt for å ikke leve opp til omverdenens forventninger. Tekstene på plata stiller i en klasse for seg, og utgjør et uvurderlig bidrag til Clarks mer enn fullendte forsøk på å fungere som stemningsformidler.

Actor er definitivt en plate som fortjener et oppmerksomt øre. St. Vincent er elegant, kompleks, engasjerende og banebrytende. Som artist sitter hun inne med et helt eget talent for å skape et uttrykk som beveger seg på tvers av tid, kjønn og musikalske sjangerbarrierer.

Det er ingen selvfølge at artister kommer så komplett utstyrt som det Annie Clark gjør, og selv blant de beste utgivelser er Actor for en sjelden perle å regne.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kvelertak - Kvelertak

(Indie)

En sjangerfornektende og sviende bra debut. Det skulle ikke overraske meg om man hadde kommet til bevisstheten med blåmerker rundt halsen.

Flere:

Koop - Waltz for Koop
Equicez - State Of Emergency - Generation Equiz