cover

Return of the Sweaty Owl

Procosmian Fannyfiddlers

CD (2003) - Langt Lem

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Prog

Spor:
Prevarications (Improvidents of the Night)
Rejected By the Devils
Replicas In Wool
Plague Upon Wortlessness
Joining Silently
Seasons of the Bitch
Smelly Tune

Referanser:
Genesis
Jethro Tull
The 3rd and the Mortal
Gentle Giant
Gnidrolog

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


The bad smell of selfishness

Procosmian Fannyfiddlers har laget en pornoprografisk rockeopera velegnet for kvisesprengende studenter på linjen for dyresex, Videregående Kurs 2.

Husker dere Uncle Ernie og Cousin Kevin i rockmusicalen Tommy? Dette var suspekte individer som hjemsøkte Pete Townshend med sine perverse lyster og minnet ham om fortrengte sider av en barndom mange psykologer hadde likt å fiske i mens de fyrer pipa si. For mange år siden flyttet Ernie og Kevin til Trøndelag og har siden spredt sine obskøne sider til en lærenem ung generasjon med religiøs tro på likegladhet og selviskhet som en to-felts motorvei fram mot det gode liv. Tidligere har det vært vanlig å tenne på trekirker for moro skyld, men Procosmian Fannyfiddlers er en vennegjeng som har større sans for litt avdempet, koselig ild på peisen mens de tar en øl og fleiper med hverandre om håndpuling og dyresex.

Geir Larsen har tidligere vært aktiv innenfor fanzine-produksjon for tunge gutter som levde en outsider-tilværelse i skoletiden, nærmere bestemt Metal Shuffle. Procosmian Fannyfiddlers spiller verken blyrock eller svartmetall, men derimot pompøs progrock med urealistiske ambisjoner om å gjenskape 1972. Hva sier dere for eksempel om et åpningsspor på over 20 minutter? Her er det både fløyter, fiolin og samplet mellotron i lange hinderløyper av noen arrangementer. Prog-nerder vil fryde seg mens de snubler etter, uten tanke for at løypa er dårlig merka og at de ender på viddene!

Joda, de tidstypiske oppstykkede rytmene med Solberg-aktig giring mellom forskjellige tempos er her hele tiden. Neida, dette blir slett ikke 1972, men derimot soundtracket klippet fra en episode reality-tv om en gjeng understimulerte lillebrødre innestengt i sin egen verden sammen - ikke for en måned, men på livstid. I all denne tiden har de hatt god tid til å fikle på instrumentene sine og isolert sett viser riktignok mange melodiske temaer at de har lært godt av storebrors platesamling. Problemet er bare at helhetsforståelsen for musikalsk utvikling er fraværende og at sluttresultatet dermed blir temmelig meningsløst i sin 100% totale mangel på SJEL og ekte formål.

Gruppa har presisert at de ikke har noe tekstmessig budskap, utover de selvforklarende meldingene på omslaget, slik som: "A warm fuck off to human beings in general". Når de heller ikke har noe musikalsk budskap blir denne plata kun for de som har medlemskort i Procosmian Fannyfiddlers Fan Club. Musikalsk gjør ikke gruppa stort annet enn å more seg selv, og det var vel strengt tatt bare det som var meningen... De som har stor sans for perioden 1970-1973 vil ha større utbytte av å bla tilbake i platesamlinga.

Hvis Procosmian Fannyfiddlers gikk sammen med en gjeng kirkebrennere og likskjendere kunne de skape årets multimedia-happening. Tenk dere denne settingen: 20 panikkslagne kuer blir kjeppjaget inn i ei staselig stavkirke der svartkledte unggutter står klar til å pule dyra etter blind date-prinsippet. Alteret er dekorert med ferskt slakteavfall og fåreskallene gliser tomt, der de er plassert nedover benkene med et talglys på hodet. Siste delen av orgien er å åpne alle skallene med motorsag så beinvevet danner røde sagflishauger og å spise rå sauehjerner som et inntrøndersk alternativ til sushi. Etter at alle er lyster er mettet, settes det fyr på hele dritten. Gi dette ut på video/dvd og alle svartkledte, småfeite, skoleutstøtte svart-metallikerne i verden vil kjøpe det. Eksporttallene for norsk svartmetall viser at det er jævlig mange av dem og masse penger å tjene.

Sorry lads, den dårlige "humoren" deres provoserer meg. Dere kaster bort tida!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Brandy - Full Moon

(Atlantic)

Brandy kikker mye tilbake, littegrann ned på skoa og bittelitt inn i fremtiden.

Flere:

Sukpatch - 23
Devendra Banhart - Cripple Crow