cover

The Secret Migration

Mercury Rev

CD (2005) - V2 / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Psykedelia / Prog / Drømmepop

Spor:
Secret For a Song
Across Yer Ocean
Diamonds
Black Forest (Lorelei)
Vermillion
In the Wilderness
In a Funny Way
My Love
Moving On
The Climbing Rose
Arise
First-Time Mother's Joy (Flying)
Down Poured the Heavens

Referanser:
The Flaming Lips
Spiritualized
Syd Barrett
The Beatles

Vis flere data

Se også:
All Is Dream - Mercury Rev (2001)
The Essential Mercury Rev: Stillness Breathes 1991-2006 - Mercury Rev (2006)
Hello Blackbird (OST) - Mercury Rev (2006)
Snowflake Midnight - Mercury Rev (2008)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Teflon

Det er heldigvis ikke slik at man nødvendigvis blir kjedelig av å bli voksen.

Det er heldigvis ikke slik at man nødvendigvis blir kjedelig av å bli voksen – eller gammel, gudforby. Både musikkhistorien og dagliglivet er stappfulle av subjekter som tilbakeviser en slik sammenheng. Men dessverre er det også mer enn nok av tilfeller der en forklaringsmodell av denne typen er skremmende lett å ty til.

Og det er nå en gang slik – spør meg ikke hvorfor – at rock stort sett gjøres best av folk under tredve. Igjen; unntak finnes selvfølgelig.

I tilfellet Mercury Rev virker det i hvert fall som de har blitt voksne. De oppsøker ikke lenger psykolog for å avgjøre navnet på en låt (det endte med salomonsk løsning og forskjellig benevning på singel og album), de prøver ikke lenger å grave ut øynene på hverandre med skjeer, og de kyler ikke lenger i seg dop som om det var godteri. På så godt som alle måter er dette en udelt positiv utvikling. Men jeg mistenker at det er medvirkende til at Mercury Rev ikke lenger er det de en gang var.

"The secret migration" er, om ikke rett ut kjedelig, så i hvert fall uengasjerende.

Da bandet kom ut av obskuriteten som en av musikkhistoriens mest usannsynlige og skabbete føniks-fugler med "Deserter's songs", var det med en ettertenksomhet og ydmyk skjørhet som til tider var rent hjerteskjærende. Mercury Rev var egentlig allerede kastet i søpla, men den siste krampetrekningen ga mirakuløst nok nytt liv til liket. Oppfølgeren "All is dream" ga meg først og fremst følelsen av å spise for mye sukkerspinn, selv om den inneholdt en del fine biter.

Problemet med "The secret migration" tror jeg kan være at de fyller igjen alle tomrom, alle hull og alle åpninger. Det ender med pustebesvær hver gang.

Plata er jo for så vidt veldig godt produsert og alt låter fantastisk i seg selv, slik det ofte gjør når Dave Fridmann står bak spakene, men likevel blir det på en måte påtrengende. Strykerfetisjen fra "All is dream" er stort sett lagt på hylla, men i stedet sparkles det igjen med gitarfeedback, analoge synther og mellotroner, slik at resultatet på mange måter blir det samme. Bare med litt mindre Disney-sødme.

Alt dette hadde nok vært godtatt og avfeid som bagateller dersom låtmaterialet hadde vært godt nok. Dessverre virker det som Jonathan Donahue prøver for hardt å kopiere seg selv på sitt beste, og det ender som det ofte gjør – det har vi sett før.

Det er ikke sånn at jeg akker og ynker meg når jeg hører på plata – den er for eksempel ikke irriterende. Men etter ganske mange gjennomhøringer er det fortsatt veldig lite som setter seg fast eller etterlater noe form for avtrykk eller inntrykk. Jeg tror den gode, gamle teflon-analogien skal trekkes fram igjen.

Jeg skal ikke utelukke muligheten for at plata kan springe ut i full blomst en gang, eller at dette bare er et tilfelle av alternativrockens grinebiter-kompleks (alle band var bedre før), men foreløpig finner jeg lite å juble over, selv om det er nettopp livsglede og naturens fortreffelighet de tilsynelatende prøver å bejuble her.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 5/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mathias Stubø - 1979

(BBE)

Entusiasme, ånd og imperfeksjonisme gjør 1979 til et album for nåtiden, fremtiden og fortiden.

Flere:

Foster The People - Torches
Equicez - State Of Emergency - Generation Equiz