cover

Prisoners of Love: A Smattering of Scintillating Senescent Songs 1985-2003

Yo La Tengo

3 x CD (2005) - Matador / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Alternativ / Indiepop / Drømmepop / Støyrock

Spor:
Shaker
Sugarcube
Barnaby, Hardly Working
Little Eyes
Stockholm Syndrome
Our Way to Fall
From A Motel 6
Swing For Life
Tom Courtenay
Lewis
I Heard You Looking
You Can Have It All
Did I Tell You


The River of Water
Autumn Sweater
Big Day Coming
Pablo And Andrea
Drug Test
Season of the Shark
Upside Down
The Summer
Tears Are In Your Eyes
Blue Line Swinger
The Story of Jazz
Nuclear War
By the Time It Gets Dark


Stay Away From Heaven
Pencil Test
Almost True
Tom Courtenay (akustisk)
Big Day Coming (demo)
Dreaming
Bad Politics
Blue Green Arrow
Decora (akustisk)
Out the Window
Weather Shy
Dreams
Autumn Sweater (remix)
Ashes On the Ground
Mr. Ameche Plays the Stranger
Magnet

Referanser:
The Velvet Underground
Sonic Youth
Stereolab
The Feelies
Eleventh Dream Day
Dinosaur Jr.

Vis flere data

Se også:
And Then Nothing Turned Itself Inside-Out - Yo La Tengo (2000)
Summer Sun - Yo La Tengo (2003)
Summer Sun - Yo La Tengo (2003)
I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass - Yo La Tengo (2006)
I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass - Yo La Tengo (2006)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Har'n!

Gratulerer med de 20 - her er to CDer med karriereoppsummering + en bonus for fansen.

Det er vanskelig å ikke bli personlig når man skal holde en liten tale i forbindelse med et porselensbryllup.

Første forelskelse var med en EP som het President. Det skjedde i 1989, og side 2 førte til et langvarig hakeslepp grunnet det da ukjente bandet (selv om de hadde et par album bak seg allerede) Yo La Tengo fra Hoboken, rett over elva for NYC. Den bikkjelange feedback-orgien The Evil That Men Do, avrundet med Bob Dylans akustiske I Threw It All Away ble starten på et langt og varig kjærlighetsforhold.

Forlovelsen kom året etter og gikk under navnet Fakebook. Den inneholdt akustiske coverversjoner fra Gene Clark, John Cale og The Kinks til The Flamin' Groovies og Cat Stevens, en aldeles nydelig plate som gjorde det klart at vi her hadde å gjøre med band som gikk utenpå de fleste amerikanske indierockere på den tiden. Og sannelig har det vist seg, snart 20 år gamle - en anstendig alder for denne formen for musikk - står Yo La Tengos låter seg forbausende godt. De tidlige tingene deres er (naturlig nok) preget av en mer rastløs lo-fi skrangling, men modningsprosessen krever på ingen måte kronologisk kunnskap.

De to nevnte platene skulle likevel bare vise seg å være en begynnelse. Helt inntil noe skuffende Summer Sun (2003) har trioen hele tiden utviklet seg, funnet nye veier der de har finpusset sitt eget sound, blitt bedre og bedre i det som har vært en bemerkelsesverdig stødig og solid karriere. Basert som en powertrio i indieformat har de tatt opp i seg innflytelse fra shoegaze, krautrock, drømmepop, bossa, støyrock og electronica, og flettet det inn til å bli en del av sitt eget uttrykk - med en egen stemme. Noe av det som slår meg i gjennomgangen av deres karriere er det sensuelle, myke elementet som preger alt fra de innbydende balladene til de mest utagerende støyeaksjonene. Det er en melodiøs intimitet, en følsomhet som gir Yo La Tengo et fortrinn og et solid fundament i forhold til mange av deres likesinnede. Inntil de selv ble et referanseband er selvsagt linken til Velvet Underground sterk, sammen med røttene i new wave/indierock-scenen og band som Eleventh Dream Day, Db's, Sonic Youth, The Feelies og Stereolab.

Yo La Tengo har gitt så mange store opplevelser i løpet av sine anstendige 20 år som artister. Jeg må dele et par med dere. Mitt gyldne øyeblikk med Yo La Tengo er knyttet til en ørkesløs busstur gjennom midt-vesten i USA midt på nittitallet, med President EP rundt skallen. Etter døgn med flatt, akkurat i solnedgangen, akkurat i det øyeblikk Orange Song langsomt dro igang, raget plutselig Rocky Mountains opp i det fjerne, som en mektig, nærmest hellig åpenbaring som ble ytterligere understreket av musikken.

Et annet, om ikke så gudfryktig minne er knyttet til en tidlig intervjusituasjon. Dette var noen år senere, og jeg hadde blitt forespeilet en samtale med ekteparet Ira Kaplan og Georgia Hubley - bandets kjerne, låtskrivere og frontfigurer. Da jeg ankom hadde de blitt huket tak i og fraktet vekk av NRK, og jeg "fikk" bassist James McNew med inn på et bakrom. Den hyggelige bamsen var ikke direkte avvisende, men gjorde det raskt klart at han ikke likte å bli "intervjuet", at han heller ville vært på hotellet og sett The Simpsons, og at vi strengt tatt ikke hadde noe som helst å prate om. Det ble en svett halvtime innestengt på et 3 kvm stort rom. Vår samtale kom (heldigvis) aldri på trykk - men konserten de spilte i etterkant ble noe av det beste Oslo kunne by på i løpet av 90-tallet. Det er på scenen Yo La Tengo virkelig lever. Enten det er gjennom lange gitarorgier, eller med vakre popdrømmerier, enten Georgia hvisker innbydende inn i mikrofonen eller Ira lar gitarens muligheter alle komme frem i løpet av 10 minutter lange orgier. Dette har de i stor grad klart å overføre også på plate, med eklektiske I Can Hear the Heart Beating as One (1997) og stillferdige And Then Nothing Turned Itself Inside-Out (2000) som to søyler. Med den labre konserten på Rockefeller i 2003, en relativt uspennende sisteplate (Summer Sun) og nå en samler, kan man bare spekulere på om de igjen vil by på øyeblikk av magi. De har uansett en karriere bak seg få andre er forunt, og med Prisoners of Love får vi et lite utsnitt fra denne.

Det er ikke lett å sammenfatte hele bandets bredde på 2-3 CDer, og for et ikke akkurat "singleband" blir det heller ingen "greatest hits". Det vil nok derfor være mer tilfredsstillende å hengi seg til en skikkelig fullengder, men her er det i hvert fall mulig å få et overblikk over karrieren (selv om rekkefølgen virker tilfeldig). Det er ikke så mye å klage på selve låtutvalget her, det blir litt personlig, tilfeldig og meningsløst uansett. Matador kunne plukket 20 andre uten å svekket inntrykket, men Prisoners of Love vil lett fungere både for nye og gamle ører. Sistnevnte får sitt med bonus-CDen som inneholder "outtakes and rarities". Den vil i første rekke appellere til de som kjenner bandet godt fra før, selv om bare en håndfull er uutgitte eller nye. Dessverre selges den ikke separat etter det jeg vet. Her er det plukket frem 16 uutgitte spor, singler, remikser og sjeldenheter. Av de mer kjente låtene finner vi demoversjonen av Big Day Coming, en akustisk variant av Tom Courtenay og Decora, samt Kevin Shields remix av Autumn Sweater (som også var med på bonusdiscen til I Can Hear the Heart Beating as One, 1997).

På de to ordinære samleplatene har de klemt inn 26 låter. Fordelingen er skjønnsomt og jevnt fordelt, fra singelen The River of Water (1985) til Summer Sun (2003). Alle skivene er representert med, med unntak av debuten Ride the Tiger (1986) og ambiente The Sounds of the Sounds of Science (2002). Nestenhits som Autumn Sweater, Tom Courtenay og Stockholm Syndrome er selvsagte. Bandets bredde fremheves med covervalg fra Sun Ra (den uventede favoritten, rytmiske Nuclear War fra 2002) og Sandy Denny (By the Time It Gets Dark). Har man alle platene fra før, og det synes jeg man bør ha, er det sikkert mulig å sette sammen en mer personlig samler på egenhånd, men slik vil det alltid være.

Hvis man skal summere; genius + love = Yo La Tengo. De kan svinge, støye og drømme, de kan være et frelsesarméorkester hos Hal Hartley og de kan avholde sin egen åttedagers festival med gjester som Calexcio, Richard Hell og Conor Oberst. Yo La Tengo er et av de siste store bandene fra sin tid, og de er blant de få som har vokst med stil. Jeg gir tilnærmet full pott til denne samleren, ikke bare på grunn av musikalske kvaliteter, men også for å oppmuntre nye lyttere til å oppsøke trioen, for en helhetlig og pen utgivelse og som takk for et snart 20 år langt ekteskap.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Hugen leikar så vide - Middelalderballader i Norge

(NFS (Norsk Folkemusikksamling))

Bjørn Hovde applauderer høylytt et nytt arkivhistorisk dokument, utgitt av Norsk Folkemusikksamling ved Universitet i Oslo.

Flere:

Andrew Bird - Noble Beast
Madder Mortem - Desiderata