cover

North

Elvis Costello

CD (2003) - Deutsche Grammophon / Decca / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Voksenrock / Poprock / Jazz

Spor:
Prelude/You Left Me In The Dark
Someone took the words away
When did I stop dreaming
You turned me on
Fallen
When it sings
Still
Let me tell you about her
Can you be true?
When green eyes turn blue
I'm in the mood again
Impatience (bonus track)

Referanser:
Ian Dury
Van Morrison
Randy Newman
T-Bone Burnett
Marshall Crenshaw
Dave Edmunds
Nick Lowe
Graham Parker
Diana Krall
Sting
Paul McCartney

Vis flere data

Se også:
For The Stars - Anne Sofie von Otter & Elvis Costello (2001)
Painted From Memory - Elvis Costello & Burt Bacharach (1998)
Delivery Man - Elvis Costello (2004)
When I Was Cruel - Elvis Costello (2002)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Muzak

Diane Krall har dratt Elvis ned i sin hengemyr.

Forbannet være Diane Krall.

Hvorfor skulle Declan McManus la seg ake med ræva først ut i territoriet hvor artister som Sting og Paul McCartney har tråkket sine egne stier i lengre tider? Jeg snakker om kjedsomhetens trøstesløse og golde ørken, hvor inspirasjonen besøker like sjelden som regnbygene. Diane Krall har dratt ham ned i sin hengemyr. Helt klart.

Loungejazz? Muzak? Melodiløse melodier? Pianoplonk og unødvendig staffasje?

Meningsløs la-la-la á la McCartney? Uinteressant flinkispjatt i samme nabolag som Sting? Huff, jeg var stygg nå? Ok, Elvis Costello lager ikke like dårlig musikk som de to nevnte karer, det skal godt gjøres. De traff meg simpelthen bare som meget gode illustrasjoner på hvor kjedelig det går an å gjøre musikk.

Man skal passe seg for å komme med krass kritikk når artister går uvante retninger med musikken sin. Spesielt når man snakker om fantastiske artister som Elvis Costello. Nå har vel strengt tatt Costello prøvd seg med "jazzete" pianoballader satt til strykere før. Jeg tenker på den meget gode "Painted from memory", som han gjorde sammen med Burt Baccarach i 1998. (Ja, jeg vet han har gjort andre reiser i klassisk, jazz og andre stilarter også). Forskjellen mellom "Painted from memory" og "North"? Costello har rett og slett ikke skrevet gode nok sanger denne gangen. Jeg velger likevel å skylde på Diane Krall, det er alltid greit å ha en syndebukk.

"North" er nemlig en utrolig dritkjedelig plate. Gørrkjedelig, faktisk. Et eneste langt gjesp. En lidelse. Ja du forstår.

De fleste sangene drar seg fremover som en uformelig masse. Innimellom krystalliserer det seg likevel noen øyeblikk av inspirasjon. Som regel skjer det når det faktisk høres ut som en Elvis Costello sang. Jeg tenker på refrenget til "Someone took the words away", eller det ganske gode bonussporet "Impatience". Ok, så er også "You left me in the dark" ganske hørbar. Resten er en eneste lang streng av kjønnsløse sanger som jeg ikke klarer å skille fra hverandre. Nesten som heismusikk.

Forbannet være Diane Krall.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 3/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo