cover

Portraits

Emmylou Harris

3 x CD (1996) - Reprise / WEA / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Countrypop / Hillbilly / Honky Tonk / Bluegrass / Pop / Tex-Mex

Spor:
Boulder to Birmingham
Before Believing
Love Hurts
In My Hour of Darkness
The Angels Rejoiced Last Night
Sleepless Nights
Too Far Gone
If I Could Only Win Your Love
Till I Gain Control Again
One of These Days
Together Again
Here, There and Everywhere
You're Still On My Mind
Sweet Dreams
Luxury Liner
Making Believe
Pancho & Lefty
Two More Bottles of Wine
You Never Can Tell (C'est La Vie)
Easy From Now On


Hello Stranger
Everytime You Leave
Beneath Still Waters
Blue Kentucky Girl
To Daddy
Evangeline
Save the Last Dance for Me
Mister Sandman
And I Love You So
If I Needed You
Roses In the Snow
The Boxer
Wayfaring Stranger
Millworker
Dimming of the Day
Heaven Ain't Ready for You Yet
Juanita
Born to Run
The Price You Pay
Sweet Chariot
That Lovin' You Feelin' Again


In My Dreams
To Know Him is To Love Him
The Pain of Loving You
Farther Along
Angel Band
I Still Miss Someone
A River for Him
Icy Blue Heart
Gulf Coast Highway
We Believe in Happy Endings
West Texas Waltz
Rollin' and Ramblin'
Casey's Last Ride
Hard Times
Calling My Children Home
Walls of Time
When I Paint My Masterpiece
No Regrets

Referanser:
The Byrds
Gram Parsons
Dolly Parton
Linda Ronstadt
Nanci Griffith
The Band

Vis flere data

Se også:
Cowgirl's Prayer - Emmylou Harris (1993)
Stumble into Grace - Emmylou Harris (2003)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Cosmic American Music

Bluegrass, hillbilly, tex-mex eller pop - denne boksen viser tydelig at det meste Emmylou Harris tar i blir til gull.

Dette skrives omtrent samtidig med at Emmylou Harris skal innta Oslo Konserthus sammen med venner (jan. 02). Hva kan være et bedre vorspiel enn å trekke frem denne lekre samlingen? Fordelt over tre plater presenteres sangerinnen, låtskriveren og ikke minst fortolkeren Emmylou Harris i en velfortjent luksusinnpakning. Den er verd hvert eneste øre.

Portraits er en kronologisk tidsreise fra 1975 til 1992, årene hun spilte inn for Warners underlabel Reprise, samt utdrag fra andre samarbeid med blant andre The Band, Gram Parsons og The Trio. Disc 1 inneholder låter fra 1975-78, disc 2 fra 77-85, mens den siste platen følger Emmylou inn på 90-tallet. Det er mange år og mange plater å velge mellom, men sjelden har vel samlerne hatt en mer delikat artist å jobbe med. Harris har en særdeles sterk og jevn katalog bak seg, og det største problemet må vel ha vært hva som skulle lukes bort. Selv om det alltid mangler et par personlige favoritter på slike samlere, er Portraits 3 1/2 time med høydepunkt.

Emmylou Harris ble etter sigende oppdaget av medlemmer fra The Flying Burrito Brothers tidlig på 70-tallet. Via Chris Hillman (The Byrds) ble hun lenket sammen med Gram Parsons, som på den tiden var på jakt etter en kvinnelig sanger. Han levde akkurat lenge nok til at vi fortsatt kan tørke tårer til skjønnheter som Love Hurts, In My Hour of Darkness og Sleepless Nights. Til tross for det korte samarbeidet har Harris og Parsons gått velfortjent inn i historiebøkene blant de store duettparene i musikkhistorien.

Sammen med den sentrale musikeren, produsenten og senere ektemannen Brian Ahern klarte Harris etterhvert å stable sammen en gjeng musikere, og i 1975 kom hennes debutplate Pieces of the Sky (Gliding Bird (1968) er den eneste utgivelsen Harris har "glemt", noe hun blant annet viste ved å kalle sitt fjortende album for Thirteen). Pieces... inneholdt blant annet hennes egen Boulder to Birmingham og Too Far Gone, og var en utgivelse som umiddelbart ble godt mottatt i brede kretser, og som ikke er hørbart preget av debut-nerver. Harris ser alltid ut til å ha hevet seg over rådende trender og genre, og har klart å bli akseptert blant både modernister og tradisjonalister i country- og popkretser. Ikke bare har hun kommet helskinnet ut av det, hun har alltid stått fjellstøtt som en stilsikker og høyt respektert artist.

Fra og med hennes andre album, den rikt produserte Elite Hotel (1976) har hun mer eller mindre holdt seg på toppen. Med Buck Owens' Together Again fikk hun sin første #1 hit, mens singelens b-side, den stillfarne versjonen av The Beatles' Here, There and Everywhere, fant en naturlig plass på poplistene. Akkurat som Harris plater ble til over lang tid, er platene hennes seige selgere. Akkurat som Harris selv er trofast og målrettet, selger platene jevnt og trutt inntil de tikker inn til gull (Elite Hotel i 1976, Pieces.. i 1980).

Det "vanskelige" tredjealbumet, Luxury Liner (1977) høres ikke vanskelig ut i det hele tatt. Igjen griper Harris tak i andres låter og gjør dem til sine egne. Gram Parson (tittelkuttet), Townes Van Zandt (Pancho & Lefty) og Chuck Berry (You Never Can Tell) er bare noen av artistene som blir hedret med nye versjoner.

Emmylou Harris har ikke bare teft i forhold til velge låtskrivere. Hun har også omgitt seg med noen av vår tids mest profilerte musikere. The Band, Ricky Skaggs, Ry Cooder, Flaco Jimenez, Albert Lee, Waylon Jennings, Dolly Parton, Willie Nelson, Roy Orbison og David Lindley er bare noen av artistene som har spilt med henne opp gjennom årene, og som er å høre på Portraits. Det er som Harris evner å trekke ut det beste og de mest inspirerte sidene av sine samarbeidspartnere, uten at hun selv virker som en vampyr. Både i duetter og med musikere forøvrig blir samarbeidet både gjensidig og en viktig del i Harris' karriere.

I 1978 tok hun en sprek vending, og vendte seg mot utelukkende yngre låtskrivere. Det resulterte i platen Quarter Moon in a Ten Cent Town og låter av samtidige som Carlene Carter (Easy From Now On) og Delbert McClinton (Two More Bottles of Wine). Med Grammy-vinnende Blue Kentucky Girl (1979) tok Harris en ny kuvending og søkte helt ned til røttene av countrymusikken. Albumet, som i begynnelsen floppet salgsmessig, inneholder klassikere som Everytime You Leave (sammen med Don Everly), tittelkuttet og rørende Beneath Still Waters. Hun fulgte røttene videre med Roses in the Snow (1980), et album som ganske så vellykket mikser tradisjonell Bluegrass med et poporientert uttrykk. Det gir seg også utslag i låtutvalget, der vi finner både folkevisa Wayfaring Stranger og Simon & Garfunkels The Boxer. Det bør være unødvendig å si at begge står helt naturlig ved siden av hverandre.

Emmylou Harris er blant de artistene som ikke ble lot seg friste på 80-tallet, verken av styringskåte produsenter eller av nye, fancy instrumenter (noen som husker Neil Young på samme tid...). Et konsept-album med Levon Helm og Johnny Cash (The Legend of Jesse James) introduserte det glorete tiåret, etterfulgt av Evangeline (1981). Platen er representert her med den morsomme versjonen av Mister Sandman (med Linda Ronstadt og Dolly Parton), et stunt som holder akkurat i to minutter.

Slitasje på stemmen, trøbbel på hjemmebane og behovet for et klimaskifte førte Emmylou Harris fra L.A. til Nashville i 1983. Som etter Parsons tragiske bortgang ga hun seg selv tid til en ny start. Hun innledet et samarbeid med Paul Kennerley (de giftet seg i 1985) og etter en lang prosess kom The Ballad of Sally Rose (1985). Emmylou forsøkte seg igjen med et konseptalbum. Denne gangen omhandlet det tiden med Parsons, uten at hun lyktes å forføre publikum. Sweet Chariots er nå uansett en vakker låt, og et fint minnesmerke over Parsons og hans bortgang i Joshua Tree.

I motsetning til ambisiøse Sally Rose ble Angel Band (1987) godt mottatt, og innspillingen var langt mer puritansk enn hva som var vanlig. Tidligere samme år opplevde Harris også en gigantisk kommersiell sukesess med Trio, et samarbeid med Parton og Ronstadt. De tre fjellstemmene tok hillbilly-musikken opp på et annet nivå. Drevet frem av hitsingelen To Know Him is To Love Him ble den en millionselger. Til tross for et noe glatt pop-preg (den gjorde det da også nesten like godt på poplistene som på countrylistene) er de tre låtene her som akkurat passe med krem på en stor, deilig bløtkake.

Emmylou Harris har alltid vært tro mot sine musikalske røtter, og hva var mer passende enn å avslutte sitt Warner-forhold med live-platen At the Ryman (1992). Det var en hyllest til Ryman, stedet som huset radioshowet Grand Ole Opry fra 1943-1974, og som fikk Harris til å kalle platen for "Hillbilly Dust". Gjerne det, men ingen kan tørke støv som henne. Som alltid låter tolkninger av både nytt og gammelt materiale fortsatt friskt og tidløst, og det er nesten umulig å datere låtene og innspillingene uten å smugkikke på følgeteksten. Felles for alle sporene på Portraits er at de holder en svært høy standard i alle ledd.

Portraits holder en gjennomgående klar og god lydkvalitet som tjener Harris' klare stemme og alltid nydelige produksjon. Det eneste lille spørsmålstegn jeg stiller meg er hvorfor det er gjort rom for en fjerde plate inne i boksen, men det kan kanskje noen andre svare på. I tillegg til nevnte spor (og mange, mange flere) inneholder samlingen også enkelte opptak som tidligere ikke har vært utgitt, blant annet Don McLeans aldeles fortryllende And I Love You So (muligens verd prisen alene) og Dylans When I Paint My Masterpiece. Dette er likevel ikke en kompletterende samler, men mer en samling gullbarrer fra en rikholdig gruve. Legg til et informativt (om enn noe tynt) hefte, så har du en perfekt gave til deg selv.

Nesten 30 år etter sin debut står Emmylou Harris igjen i Oslo. Med naturlig grånende hår, et sterkt og ektefølt samfunnsengasjement og et knippe nye låter, er hun flottere enn noensinne. En unik artist.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bonnie Prince Billy - Beware

(Domino)

Djupare inn i countryen enn nokon gong. Men tru ikkje at han sviktar. Langt ifrå.

Flere:

Salvatore - Tempo
Yo La Tengo - I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass