cover

Rain

Paal Flaata

CD (2005) - S2 / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Poprock / Visepop / Norwegian depression

Spor:
Love Trash
It Will All Come down
Right Next to Nothing
Overflow
Don't You Walk Away
Life Down Here In Hell
All the While
Isabella
Wolf's Eyes
Alabaster Jar
Bless Us All

Referanser:
Midnight Choir
Chris Isaak
Roy Orbison
Morten Harket
Kurt Nilsen

Vis flere data

Se også:
In Demand - Paal Flaata (2002)
In Demand - Paal Flaata (2002)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Grått regn

Denne gongen finn ikkje røysta hans sjela i låtane. Sannsynlegvis fordi låtane er skrale og utan sjel.

Han var den markante stemma i Midnight Choir. Mannen som med ynde og styrke bar fram bandet sine toneturar i nattlege terreng. Han var røysta som fekk den tornfulle og umilde rosebusken til å blomstre. Essensielt for at dette kunne skje var næringsgrunnlaget og rotfestet som låg i bandkompis Al DeLoner sine komposisjonar og evner som lydutviklar. Denne støtta har han ikkje lenger nå når han er ute på eigen hand, så derfor lyt han søke andre stader for å finne den. Eg trur neppe karane (Ben Lorentzen og Christian Nystrøm) han har lagt store deler av låtskrivaroppgåva i hendene på her er løysinga. Dei har nemlig nokre tonemil av både eigenart og vinnande melodilinjer å gå før dei finn fram til kjelda for dei gode låtane.

Dei fleste spora på Paal Flaata sitt andre soloalbum ber på eit stempel av å prøve å likne eit ferdigteikna opplegg, i staden for å grave seg fram av reint naudsyn. Tekstlinjene har ikkje all verda å by på, og arrangementa lener seg sjeldan til nattemørkret på eit livaktig og skjelvande vis, nei heller ryddig og korrekt.

Spørsmålet vert då; kva skal ein eigentlig med denne plata? I klassen nennsame melankolske tonar sunge med klangfullt vemod finst det nemlig ganske mange plater eg hadde plassert i stereoen før denne. Den kan sikkert fungere heilt ålreit som taktfull lydpryd medan praten går om andre ting (over eit glas raudvin eller to), men eg trur herr Flaata vil noko meir med musikken sin enn som så (det bør han i alle fall ville).

Då sit vi att med røysta då, pluss kanskje to-tre låtar med visse kvalitetar. Life Down Here In Hell er ein Cave-farga pianoballade med spor av uro og melodisk drama. Den litt Cohen-influerte duetten med Alexandra Bråten, titulert Right Next to Nothing kan og få passere som dugande. Heilt til slutt maktar så den orgel-, fiolin- og loop-sakrale versjonen av Mickey Newbury sin Bless Us All å fortelja at Flaata kan finne sjela i songen enda, det lyt berre vere ei god låt.

Dessverre må det meir enn eit par heiderlege unntak og eit sjelfullt tilfelle til for å lage musikalsk regn det er fruktbart å dusje i. Derfor vert ikkje dette særleg meir interessant enn eit gjennomsnittleg "Idol" eller "Morten Harket"-album.

comments powered by Disqus

 



Karl Sigvart Arnesen
2005-10-20Bullshit

Sjelden har eg vore meir usamd i ei anmelding en denna. Heile plata er berre lekker. Den er som de fleste andre gode... den spiller seg bedre og bedre.

Eg har berre et råd. Løp og kjøp.. og spill og kos deg.

Norges beste vokalist by far.

Tor H Bergsrud
2005-10-20Far out!

Oddmund Berge er helt "far out" når han sammenligner Flaata med f.eks IDOL. Da er han helt ute på viddene. "Rain" er en ypperlig høstskive her jeg sitter i Tromsø og regnet plasker ustanselig mot ruta!!

Roger Christiansen
2005-10-22pjatt

Det er sikkert morsomt å anmelde musikk, men dette handler ikke om å være flink med ord og etter vært kjedelige anmelderriff. Du må nok lære deg å lytt til musikken først. Åltså... lytt til musikken før du leser alle detaljer som du skal bruke i annmedelsen.
Du har sikker masse kunnskaper, men her er du mildt sagt langt ute på jordet.Personlig syntes jeg Flaata`s solokarierre er vel så spennende som Midnight Choir.

Jan
2005-10-23Enig med Berge

Jeg er helt enig med Berge. Plata stinker. Det samme gjelder for all musikk som blir gitt ut i samme sjanger her til lands.

Midnight Choir var aldri så bra som folk ville ha det til heller. Et helt greit band, med til tider veldig safe og kjedelige låter. Når ble Flaata en hellig ku? Han har sluppet unna med de halvbra skivene sine alt for lenge nå, godt at noen fikk sagt det som det er.

Karl Sigvart Arnesen
2005-10-29Hei Jan

Har du et eksempel på en bra plate da ? Gjerne en Norsk artist..
Bare så vi vet hvor vi har deg mener jeg... :-)
Alle som har åpnet kjeften og prøvd å synge en strofe skjønner at det Paal Flaata gjør er stort..

Jan
2005-10-31Bra plate?

Det er vanskelig å nevne en bra plate fra en norsk artist. Jeg har hørt utrolig mye, og det meste lever ikke opp til hva folk driver med i utlandet. Jeg har hørt alt av Midnight Choir, og jeg må innrømme jeg liker skiva. Andrew Hardin (gitaristen til Tom Russell) produserte ganske godt, tror det var den selvtitulert skiva deres fra 94.

Av norsk musikk så hører jeg på Supersilent nå for tiden.

Uansett, her har du noen av mine favorittskiver, slik at dere vet hvor dere har meg :)

The Band - The Band (Brown Album)
Bob Dylan - Blood On The Tracks
Nick Drake - Five Leaves Left
Vashti Bunyan - Just Another Diamond Day
Tom Waits - Rain Dogs
John Prine - John Prine
Neil Young - On The Beach
Roy Harper - Sophisticated Beggar
Son Volt - Trace
Norman Blake - Chattanooga Sugar Babe
John Hartford - Aero-plain
The Mountain Goats - All Hail West Texas
Bonnie 'Prince' Billy - Ease Down The Road
Damien Jurado - Ghost Of David
Neutral Milk Hotel - In The Aeroplane Over The Sea
Gastr del Sol - Camoufleur
Daniel Johnston - 1990
Vic Chesnutt - West of Rome
Elliot Smitt - Elliot Smith
Sparklehorse - Good Morning Spider
Giant Sand - Chore Of Enchantment
Okkervil River - Down The River Of Golden Dreams

Da burde dere skjønne sånn ca hvor landet ligger..

Flaata har en teknisk bra stemme, men det må mer til for å fungere som artist, og som f.eks låtskriver syntes jeg ikke Paal er allværdens. Det er selvfølgelig bare min mening.

asfaf@online.no
2008-07-22Språk

Mannen kan jo ikke snakke engelsk. Skjønner ikke hva han får femmere for overalt. Dette er den første siden som gir han karakter som fortjent.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo