cover

Zidane: A 21st Century Portrait

Mogwai

CD (2006) - PIAS (Play It Again Sam) / Wall of Sound / Rock Action / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-rock / Space rock / Indierock / Shoegaze / Avant rock

Spor:
Black Spider
Terrific Speech 2
Wake Up and Go Berserk
Terrific Speech
7:25
Half Time
I Do Have Weapons
Time and a Half
It Would Have Happened Anyway
Black Spider 2

Referanser:
Arab Strap
My Bloody Valentine
Dirty Three
Telstar Ponies
Tortoise
Bardo Pond
Slint
Sonic Youth
Movietone

Vis flere data

Se også:
Come on Die Young - Mogwai (1999)
Happy Songs For Happy People - Mogwai (2003)
Happy Songs For Happy People - Mogwai (2003)
Government Commissions: BBC Sessions 1996-2003 - Mogwai (2005)
Mr Beast - Mogwai (2006)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Stemningsfulle fotballdroner

For første gang på lenge låter det inspirert når skottene byr opp til kontemplativ melankoli.

Det er fryktelig lenge siden at en ny skive med de skotske post-rockerne Mogwai ble regnet som en begivenhet her i gården, og ærlig talt må vel mange av de siste skivene også ha vært ganske langt under pari. Et mulig unntak er årets album Mr. Beast som viste bandet bedre enn på lenge, nå var det kanskje bare selve genren som føltes litt trøtt og uttjatet (?).

Lydsporet til den prisvinnende fotball-dokumentarfilmen til skotten Douglas Gordon og franskmannen Philippe Parreno bekrefter at bandet for alvor er i ferd med å finne formen igjen.

Og kanskje er de i ferd med å finne et publikum igjen, også. Jeg har i hvert fall sett godt voksne menn komme med nedskrablede papirbiter på Platekompaniet usikkert spørrende etter denne skiva, mye på grunn av deres interesse for fotball, vil jeg tro. Filmen om franskmannen som nikket ned italieneren Materazzi i VM-finalen i fotball og med det fikk en hel verdens sympati/antipati og sikret seg selv og italieneren status som popstjerner, har jeg ennå ikke fått sett.

Er den like bra som musikken til Mogwai gleder jeg meg. Deres innadvendte og atmosfæriske instrumentalmusikk er her behagelig grasiøst og innsmigrende. Borte er de buldrende feedbackstøyeksegesene som skapte dynamikk og brudd i musikken deres. Her er det mer sammenvevd og subtilt sammenknytting av elementer. Uten at det egentlig blir veldig komplekst eller avansert av den grunn.

Bare mer voksent og modent med sine kimende gitarklanger og sakteflytende, tilbakeholdne driv. For første gang på lenge låter det inspirert når skottene byr opp til kontemplativ melankoli.

Det er akustisk gitartwang og subtilt pianospill over et lavmælt teppe av feedback som fader inn og ut av lydbildet.
De rike, temperamentsfulle atmosfærene som de her bygger opp er vakre, men ikke så dramatiske som de noen ganger har vært. Men muligens er det denne beherskelsen og tilbakeholdenheten som gjør skiva så spennende?

Jeg føler nemlig noe av den samme forlokkelsen som ved Come On Die Young - som nærer et visst slektskap til lydsporet på denne skiva, de første singlene og praktnummeret My Father My King (hvilken fantastisk hemmelig konsert med Les Savy Fav og svanesangsklare Ligament på The Garage i London sommeren 2001).

Det er på mange måter en nyfunnet modenhet i denne skiva som gir kvintetten Mogwai et nytt musikalsk liv i det deres venner og kolleger Arab Strap forlater scenen med noen av sine flotteste låter.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day