cover

Music From The Motion Picture Austin Powers - Goldmember

Diverse artister

CD (2002) - Maverick / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Funk / Soul / Rock / Humor

Spor:
Work It Out
Miss You (Dr. Dre Remix 2002)
Boys (Co-Ed Remix)
Groove Me
Shining Star
Hey Goldmember
Ain't No Mystery
Evil Woman
1975
Hard Knock Life (Ghetto Anthem – Dr. Evil Remix)
Daddy Wasn't There
Alfie (What's It All About, Austin?)

Referanser:
Destiny's Child
The Commodores

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Yeah, baby!

Alt ligger til rette for et album med 70-tallsschlägere. Det satses heller på nytt materiale, som ikke alltid er like interessant. Synd, baby.

Som "international man of mystery" kler det Austin Powers å mingle med groovy (baby) artister som Angie Stone, Beyoncé Knowles og Earth, Wind & Fire. Til og med gamlisene i The Rolling Stones pusses opp til å få plass i Powers' parallelle univers. De tidløse uttrykkene disse utvalgte artistene representerer passer godt til Austin Powers' eventyr utenfor tid og rom.

Beyoncé Knowles er showets stjerne i dobbel forstand: Både som Austins "love interest" i filmen, under navnet Foxxy Cleopatra, og som første bidragsyter under eget navn på hitlåta Work It Out. Låta er en fengende forlengelse av Destiny's Childs mest funky øyeblikk, og Knowles åler seg igjennom låta og gjør sitt beste for å koble Aretha Franklin med James Brown. Work It Out lener seg hardt på blåserne for å funke opp sporet, men horna greier aldri å frigjøre potensialet som låta innehar. Alle som noen gang har plukket opp en Parliament/Funkadelic-skive vet at funken bor i bassen, så jeg skulle gitt mye for å høre Bootsy Collins dra noen fete "funky walker, dirty talker"-linjer på Work It Out, i stedet for den tørre plukkinga som aldri forløser låta skikkelig.

The Rolling Stones er aktuelle med ny turné og hitsamling, så hvorfor ikke la Dr. Dre fingre litt med kongelåta Miss You? Dette er i mitt hode den beste Stones-låta på denne sida av 70-tallet, og selv om gitaren er strippet bort i denne versjonen, bærer vokalen til Jagger hele stemningen fra originalen. Dres remiks forsterker ikke låta, men ødelegger heller ikke den fine grooven som originalen bød på. Det er med andre ord en god følelse på Austin Powers-soundtracket, før Britney Spears slår seg sammen med Pharrell Williams fra N.E.R.D., og synger om Boys i ren Sabrina-stil - og ødelegger alt. Dama er og blir forferdelig.

Angie Stone følger opp den sterke innsatsen fra albumet Mahogany Soul på låta Groove Me. Det er selvsagt den voksne vokalen som dominerer, og som fører låta i mål. Litt overraskende er det at ikke flere av låtene som skal geleide Austin Powers i Goldmember er hentet fra det glinsende, afrostore 70-tallet. Faktisk er det bare Phillip Bailey og hans makkere i Earth, Wind & Fire som representerer Foxxys tiår med Shining Star. Foxxy gjør en innsats selv på medleyen Hey Goldmember, men det tar aldri skikkelig av selv om låter som (That's The Way) I Like It og Get Down Tonight inkluderes.

Når alle de musikalske ideene er brukt opp, stikker Mike Myers seg frem som et par av karakterene fra filmen. Myers er en genial komiker og nærmest uovertruffen når det gjelder å bygge opp outrerte og morsomme karakterer. Men karakterene hans bygger i veldig stor grad på fysisk opptreden og utseende, og fungerer derfor i liten grad på plate. Dr. Evils rap på Hard Knock Life er verken morsom eller spesielt original. Austin Powers dukker opp sammen med gruppa Ming Tea, hvor Matthew Sweet er kjernen, på låta Daddy Wasn't There. Resultatet er om mulig enda mer uinteressant, og burde strengt tatt ikke vært med i utvalget. Stort bedre blir det ikke når CDen tilbyr videoen fra låta, som skuffende nok er det eneste av tilleggsmateriale som tilbys fra filmen.

Jeg hadde en viss forventning til et nytt møte med Susanna Hoffs. Det er lenge siden Manic Monday, men hennes versjon av Burt Bacharachs Alfie er ikke spesielt oppløftende, og jeg vil heller huske henne fra The Bangels-dagene. Soundtracket til Austin Powers In Goldmember starter bra (med unntak av Britney), men daler raskt etter at Earth, Wind & Fire har gjort sin greie. Smash Mouth og Paul Oakenfold når liksom ikke opp når Phillip Bailey har shaka sin booty.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo