cover

Grinderman 2

Grinderman

CD (2010) - Mute / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Bluesrock / Garasjerock

Spor:
Mickey Mouse And The Goodbye Man
Worm Tamer
Heathen Child
When My Baby Comes
What I Know
Evil
Kitchenette
Palaces Of Montezuma
Bellringer Blues

Referanser:
Nick Cave and the Bad Seeds
The Stooges
Dirty Three
The Gun Club

Vis flere data

Se også:
Grinderman - Grinderman (2007)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


De gamle er eldst

Oppfølgeren følger ikke bare opp, men den overgår debuten.

Grinderman er tilbake med sin andre plate, som har fått det vanvittig fengende navnet Grinderman 2. Dette er jo et sideprosjekt for Nick Cave og 3 Bad Seeds-gutter, og det merkes på musikken de skaper sammen. De har beholdt samme trøkket og det massive lydbildet fra første plate og de følger opp med nok en klassiker. Nick Cave har opp gjennom årene blitt beskrevet som mye rart, men slik jeg ser det er han King Midas. Alt mannen tar i, blir jo til gull.

Tematikken på denne skiva er den samme som går gjennom Nick Caves tekstunivers. Sex, kjærlighet og religion spiller en viktig rolle også på denne utgivelsen. Worm Tamer og Kitchenette har klare seksuelle metaforer i seg og Cave er minst like leken i tekstoppbyggingen med dette bandet som han er med The Bad Seeds. Kanskje gir han seg her friere tøyler, da dette er et såkalt sideprosjekt. Det er rett og slett hysterisk morsomt og innovativt hvordan han bygger historier i sitt spesielle tekstunivers. Og man må virkelig lytte til tekstene til Cave, for her er det mye å sette seg inn i, og for deg som liker å analysere tekster er det bare å ta for seg.

Når det kommer til det som er rundt tekstene til Cave er det slik at Ellis' gitarer skriker mot deg og bygger opp et lydbilde som passer utmerket inn i Cave sine tekster. Videre står Casey og Sclavunos og bygger opp en rytmeseksjon som det nesten er utrolig at de bare er to om å gjøre. For man kan hylle Caves tekster opp og i mente, men uten den fantastiske basisen som ligger i lydbildet, ville det ikke vært det samme. For meg framstår dette som en av de beste kvartetter i rocken vi har, og måten de sparker i gang musikken er det bare å bøye seg i støvet for.

Hele plata smeller i gang med Mickey Mouse And The Goodbye Man og man er fra første sekund blåst av banen. Hvorfor kan ikke jeg være like tøff? Hvorfor har ingen andre enn disse gutta tenkt på å lage låter som dette tidligere? Men det er det som er det geniale med Grinderman. De har funnet sin måte å formidle på og de vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på for å lage den riktige stemningen. Det blir på mange måter feil å trekke fram diverse høydepunkter, for denne plata er satt sammen på en måte som gjør at den ikke bare bør, men må, høres helhetlig. Når det er sagt, må jeg bare trekke fram Palaces Of Montezuma. For meg er dette kanskje den fineste låta jeg har hørt i hele år. Måten Grinderman bygger opp et enkelt lydbilde med piano til Caves stemme gjør at du blir satt i en stemning som bare må oppleves.

Det er ingen dødpunkter, ingen låter du vil hoppe over og det er ingenting som står tilbake for denne utgivelsen. Jeg kan ikke gjøre annet enn å bøye meg i støvet for Grinderman. De gamle er eldst, og jaggu er de best også.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Giant Sand - proVISIONS

(Yep Roc)

Some say it's the end time, some say it's all just begun...

Flere:

Humanoid - Sessions 84-88
Magnet - On Your Side