cover

Siste sangen

Englebarn

CD (2001) - Gabriel

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Rock

Spor:
Siste sangen
Sov i ro
Autopilot
Dagen dør
Ekkolodd
Kong Neptun
Eudiamonia
Morgenstemning
Ene & alene

Referanser:
Turdus Musicus
Seigmen
Dosertanker

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Seige engler

Englebarn vil litt mer enn de klarer å oppnå på sin debut.

Fra Tromsø kommer denne gjengen med fem sortkledde englebarn. De har fått svært gode kritikker for sine energiske sceneshow i nord. Det kan de ikke ha lykkes helt med å få til på plate.

Mange vil sikkert (igjen) heve motrøsten, men man må trekke inn Seigmen som en del av det å beskrive Englebarn. Det gjelder den melodiøse og pompøse stilen, de overambisiøse tekstene, måten vokalisten må draaa uuut aaalle ooordene han synger, og det mildt sagt merkelige western/ macho/ lær-imaget som de poserer mer enn villig med inne i coveret. Slutt med det!

Nåvel, Seigmenn (og Dosertankere) til side - har Englebarn noe av egenart å tilby? Nei, ikke egentlig, men det skyldes ikke bare bandet. De høres ut til å være mer enn kapable nok til å håndtere instrumentene sine, og dette er tross alt en debutskive. Mye av svakheten på Siste sangen må ligge i produksjonen, som er både tam og kraftløs. Hvis ikke bandet ønsker å høres ut som puddinger må de forsøke å skape mer punch og trøkk når de drar til med sine tyngre partier. Som på Ekkolodd, i for seg en kraftfull låt med mektig oppbygning, faller det hele sammen når kraften skal forenes. Ellers veksler bandet mellom vakre melodiøse partier og heavy-riff, og ender litt for ofte opp som et ekko av Seigmen a la Døderlein. Det mest originale sporet er avslutningen Ene & alene, hvor de forlater Seigmen-fella (ikke helt), og viser konturene av noe som kan bli et mer særegent band. Det lover bra.

Det er utvilsomt at disse gutta har teft for gode melodier (Morgenstemning), og med litt mer hår under armene kan dette bli et band å regne med i fremtiden. Uten å blande meg inn i policyen til alskens nye grupper, kan det være grunn til å minne om at man ikke på død og liv må starte med å gi ut en fullengder. Av og til kan en EP være nok. Hvis Englebarn hadde sortert ut de tre-fire feteste sporene her, og knottet frem litt mer storlyd, kunne inntrykket blitt mye bedre. Det blir det sikkert ved neste korsvei.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Humanoid - Sessions 84-88

(Rephlex)

Lurer du på hvordan techno hørtes ut før det ble allemannseie? Humanoid presenterer old-school acid house, rave og techno fra 1984-1988.

Flere:

Helge Lien Trio - Live
Einar Stray - Chiaroscuro