cover

Hokum

Eagle Ridin' Papas

CD (2006) - Tiger / Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Country / Bluegrass / Hokum

Spor:
Eagle Ridin' Papas
Death Letter Blues
Country Farm Blues
The Bartender's Just Like a Mother
Scandalous and a Shame
Beedle Um Bum
Oh Yes
Your Feet's too Big
I Got Mine
The Sheik of Araby
Scoodle Doo Doo
Stairway to Heaven
Possum Up a Simmon Tree

Referanser:
Son House
Big Bill Broonzy

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Akustisk moro

Herrene i Tiger City Jukes kutter strømmen og lar det stå til med et forsøk på å gjenskape bluesen slik den ble spilt før 2. verdenskrig.

Eagle Ridin' Papas er et hobbyprosjekt som vokste ut av Tiger City Jukes, et av Oslos mest hardtarbeidende bluesband, kjent for sin drivende Chicago-blues.

Men herrene har tydeligvis også interesse for og kjærlighet til et videre spekter av bluesen, og resultatet foreligger her i form av en livsbejaende glad-plate presentert som Hokum blues. Knut Eide og hans kumpaner har lagt vekk de elektriske instrumentene og fisket frem akustiske gitarer, enkle blåseinstrumenter og ståbass. Resultatet er morsomt, om enn ikke banebrytende.

Når det er sagt, så er ikke denne type blues det man oftest hører fra norske band, så det er all grunn til å spisse ørene. For Eagle Ridin' Papas kan sine saker. Det høres på ingen måte stivt, påtatt eller dumt ut når de spiller klassikere fra Son House og Big Bill Broonzys katalog. Som bandet selv skriver i coveret, så er det ikke helt blues, men snarere en blanding av blues, bluegrass, tidlig jazz og country. Men sjanger er ikke viktig i denne sammenhengen. For både lytter og bandet, vil jeg tro, er kongstanken å ha det morsomt og leke med sjangrene. Det viser en cover av Stairway to Heaven gjort som en bluesgrass-ballade.

I tillegg er det en rekke fornøyelige tekster å spore på flere av låtene. Sjekk for eksempel den slentrende The Bartender's Just Like a Mother, der det trekkes en rekke artige sammenligninger mellom bartender og morsfigur:

He passes the pretzels and peanuts to the guy all alone on the end / Whenever my wife comes by, he tells her I haven't been in

Your Feets' Too Big er også forståelig nok er fiffig tekst om en ikke ukjent problemstilling for enkelte menn. Ellers er det mye instrumental moro, med svingende gitarer på Eagle Ridin Papas, delta-slide på Son Houses Death Letter Blues og County Farm Blues, lidende fiolin på The Sheik of Araby og rautende kazoo på Scoodle Doo Doo.

Bandet bytter på vokalen, og på flere av låtene er det samstemt sang i refrengene. Eide synger flesteparten av låtene med sin rue landeveisstemme, men den som kanskje kler disse låtene best er bassist Vrolijk, som med sin lyse og bærende stemme gir dem et visst country-preg.

Så tja, hva skal man si? Du kan utvilsomt ha det moro med denne plata, om kanskje ikke så moro som bandet selv har hatt det med å spille den inn. På den annen side høres denne spillegleden lang vei gjennom hele Hokum.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pow Pow - Last Days On Earth

(Fysisk Format)

Pow Pow har blitt helelektronisk, og gjennomfører forvandlingen med stor stil og kosmisk eleganse.

Flere:

Fleet Foxes - Helplessness Blues
The Streets - Original Pirate Material