cover

The Soundtrack To Your Escape

In Flames

CD (2004) - Nuclear Blast / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Thrash / Death metal

Spor:
F(r)iend
The Quiet Place
Dead Alone
Touch of Red
Like You Better Dead
My Sweet Shadow
Evil in a Closet
In search For I
Borders and Shading
Superhero of the Computer Rage
Dial 595-Escape
Bottled

Referanser:
Slayer
Arch Enemy
Soilwork
Dark Tranquillity

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


En dør inn til Hardrocken

Store forventinger stilles til verdens ledende Gøteborg-metallband.

In Flames fra Gøteborg er med The Soundtrack To Your Escape ute med sitt syvende studioalbum, og befester med dette sin posisjon som det mest trendsettende bandet innenfor den såkalte Gøteborgmetallen. Sjangeren kan betegnes som svært melodiøs death/trashmetal, og kan knyttes til flere anerkjente band, som Soilwork, Arch Enemy og Dark Tranquility.

Det ble knyttet store forventninger til In Flames nye plate etter at forgjengeren Reroute to Remain (2002) gjorde det skarpt både hos presse og fans. De har etterhvert opparbeidet seg en svært stor fanskare rundt om i verden, liveplaten The Tokyo Showdown (2001) bekrefter vel dette.

Det ble i forkant av The Soundtrack To Your Escape snakket om at In Flames kom til å lage en enda glattere og mer kommersiell plate, for å erobre MTV og med det få enda høyere salgstall. Etter en 10 sekunders intro treffer platas første spor, F(r)iend, meg som en knyttneve i ansiktet, og slår med det ut all spekulasjon om nu metal-sound og In Flames som fremtidige Pepsi-gladiatorer. Det låter tradisjonelt, likevel nyskapende; tungt, men melodiøst, annerledes, men likevel veldig In Flames. Vokalist Anders Friden gjør en storartet jobb på plata. Han bruker ren vokal i mye større grad enn tidligere, noe som ikke er så rart, siden han mestrer den rene, noe psykotiske stemmen på en eminent måte. Den aggressive og gromme brølevokalen er heller ikke et ukjent bord for den svenske sangfuglen, og jeg fryder meg. Anders har kommet lengre fram i lydbildet denne gangen, uten at det ødelegger tyngden og suget fra bassen og grunnriffene.

The Quiet Place ble for en drøy måned siden gitt ut som singel. Låten er representativ for stort sett resten av plata med den ovenfornevnte tyngden, samt de intelligente og velspilte riffene som konkurrerer mot vokalarbeidet. Der finnes også noen elektroniske elementer, disse benyttes først og fremst som effektforsterkerer og gir lydbildet et litt mer moderne preg. Tilløp til vokalmodulering og samplinger krydrer lydbildet ytterligere. Nå er det likevel tradisjonelt metallarbeid som utføres på platen, og den har en feeling som kan appellere til hardrockere, som kanskje ikke er veldig interessert i dødsmetall.

Flere av låtene, som Evil in a Closet og Borders and Shading holder et litt roligere tempo, som nok kan fungere som en dør inn til hardrocken. Nå er riktignok skillet mellom hardrock og metall litt flytende, men hvis vi for eksempel kaller Hellacopters for hardrock, bør tilhengere av dette bandet sjekke ut denne utgivelsen. Når dette er sagt, bør det nevnes at The Soundtrack To Your Escape først og fremst er et produkt for fans av Gøteborgmetallen, og for lyttere av melodiøs, velspilt metall.

Platas siste spor, Bottled, er blant de hardeste og sterkeste her, og setter et bestemt punktum etter 47 minutter med kvalitets-metall.

In Flames beviser med denne utgivelsen at de er et av Sveriges fremste metallband, og en meget god ambassadør for skandinavisk dødsmetall.

comments powered by Disqus

 



Martin
2004-04-13Soundtrack to Your Escape

Det er jo bare feil alt som skrives i denne anmeldelsen. De beveger seg langt inn på Nu-Metal sjangeren med dette albumet! Det er ikke melodisk death (göteborg-metal) lenger. Og det er ikke et bra album. Borte er de utrolig flotte duellerende dobbelgitarene og raske blastbeats som de hadde før. Alt drivet er nesten borte.
Og anmelderen sier at Reroute to Remain gikk godt hjem blant fansen?? Har du i det hele tatt snakket med noen In Flames fans? Stort sett alle misliker denne utgivelsen siden de allerede da var på vei mot nu-metal-helvete.
Gå på swedishmetal.net og les litt i forumet du.
Men for all del, platen har et par bra spor som In Search for I, Dead Alone og Superhero of the Computer Age. De bringer tilbake følelsen av gode, gamle In Flames.

CC
2005-09-30Go In Flames

In Flames er et av de beste bandene jeg vet om..!
Evil In A Closet er en kjempe låt, samt Pinball Map, My Sweet Shadow mm.
Go In Flames!!!

Thomas
2005-11-17in flames

Jeg har allerede soundtrack to your escape, reroute to remain og clayman.
Hvis jeg skulle kjøpe ett album til som på en måte beskreve det "gamle,"
hvilket burde jeg kjøpe da?

Har hørt at Lunarstrain er dårlig.

Dhet Smoookie
2006-03-09

Plata er eit bevis på att det er nokon i Norden som kan lage litt bra musikk. Selv om anmeldelsene både fra kritikarane og lesarane er gamle, og det er moglegens nesten ingen som leser dette, må man bare legge merke til at folket forguda dinne plata, på den måte att dei kunne stå i timevis i kø.

Selv om ein person tykkjer at göteborg-metall-locken dett vekk frå dinne skiva og at folk ikkje kan like den av den grunn er bare heilt feil. Plata nådde eit nytt steg blamt gamle og nye publikummerar. Den viser att det er liv i dei og att deti ikkje er nokon som må spele det same heile tida.

Livet gjeng opp og ned, same gjer platene til alle artistar. Ditte er vel den første kritikarsida eg har lest kor den offisielle kritikaren snakker sant.

Jørgen
2006-03-17Stort!

Jeg syns Soundtrack to your escape er et veldig bra album. tyngden i sanger som Like you better dead og F(r)iend befester In flames posisjon innen Death metal. dette er et veldig godt gjennomført album, mange høydepunker og få svake punkt. som vanlig i et In flames album har dette også en veldig god sound, mørk og ren. Refrenget i Borders and Shadings gi meg simpelthen gåsehud, og høre den sangen uten minst en skjelvende følelse er for meg ukjent. det er mye den samme oppskriften som før, et tungt og fengende riff i starten før de roer ned på verset. Bridgen bygger seg opp til å bli større og større og man venter noe helt enormt i refrenget, det får man som vanlig. på slutten år vi dampveivalsen Bottled. hårene i nakken reiser seg, og man begynner og tvle på om Anders Friden virkelig er et menneske. den kjører bokstavelig talt over deg og man klarer ikke å vete på neste album.
Jeg synes ikke den når helt opp til etter min mening deres beste plate, Clayman. Men er et godt tilskudd til In flames musikalske stjernehimmel.

terninkast 5

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

sign post
10.10.14 - 12:56

sign post
10.10.14 - 12:53

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: