cover

If Songs Could Be Held

Rosie Thomas

CD (2005) - Sub Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Folk / Visepop

Spor:
Since You've Been Around
Pretty Dress
Loose Ends
It Don't Matter to the Sun
Guess it May
Let it Be Me
Clear as a Bell
Say What You Want
Time Goes Away
Death Came and Got Me
Tomorrow

Referanser:
Oh Susanna
Emmylou Harris
Joni Mitchell
Sarah McLachlan

Vis flere data

Se også:
When We Were Small - Rosie Thomas (2002)
When We Were Small - Rosie Thomas (2002)
Only With Laughter Can You Win - Rosie Thomas (2003)
Only With Laughter Can You Win - Rosie Thomas (2003)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Semitalent

Det regner tydeligvis ekstremt mye på søndagskvelder i Seattle. Kan Rosie Thomas lindre slikt?

Stolt, praktfull, reflekterende, lindrende, melankolsk. Stemmen til Rosie Thomas er aldeles nydelig og tåler å bli nevnt i samme åndedrag som Emmylou Harris og Joni Mitchell, men så var det låtene på If Songs Could Be Held - som dessverre ser ut til å ha regnet bort denne søndagskvelden i hennes hjemby Seattle. Stemningen i stemmen til Thomas er tydelig til stede, og hun vil formidle noe. Det er bare så synd at gitarer, strykere og piano - fine melodier til tross - skrider frem så standard at arrangementene bygges pompøse uten nerve, og at produksjonen til Mike Busbee er altfor behagelig og uengasjerende flat. For meg blir det en temmelig halvhjertet invitasjon til å prøve å gå dypere inn i tekster som tilsynelatende forsøker å fremheve romantikken i hverdagslige øyeblikksbilder, slik som i for eksempel Pretty Dress:

Put your pretty dress on
It's time for you to go to the dance
Tie your hair in ribbons and lace
and wear pearls around your neck
and all the pretty princes will see you

Rosie Thomas' tredje plate er dessverre ganske kjedelig til tross for denne unge damens vokaltalent. Jeg skulle gjerne likt å høre mer knirking i visene, og gjerne arrangementer som ikke er så forutsigbare at man nynne ut tonerekkene allerede under første gjennomlytting. Gjerne låter med mer albuer, eller for den saks skyld mer lavmælthet. Bare gi meg noe som ikke er så konvensjonelt. Gi meg den følelsesladde gitarklimpringen til Nick Drake, gi meg de deilige trommene på den siste Smog-plata (A River Ain't Too Much To Love), gi meg toner fra strykere og horn som fremkaller gåsehud, gi meg intens bass, noe som kan riste meg opp på innsida.

Denne utgivelsen er nok den mest tilgjengelige jeg har hørt fra labelen Sub Pop noensinne, ettersom If Songs Could Be Held er fryktelig lett å få fatt på og byr på få utfordringer. Når dette er sagt er den muligens først og fremst konvensjonell i den sammenheng at den er gitt ut på en indielabel som nettopp Sub Pop, et selskap jeg til vanlig forbinder med en litt mer spenningssøkende artiststall. Nå er ikke alt helt mørkt, selv om mye går inn det ene øret og ut det andre. Pretty Dress, Clear as a Bell og Let It Be Me er kanskje mest verdt å nevne som fine trudelutter å kile ørene med, men hvorfor akkurat Ed Harcourt synger med på duetten Let It Be Me er et mysterium for meg. Hans stemme passer ikke spesielt godt til verken låta eller Thomas' stemme. Harcourt blir spak og sutrete, og er en sterk kontrast til Rosie Thomas' hjerteskjærende, men likevel stolte og praktfulle røst. Stemmen hennes er nesten alene verdt søndagsturen til regntunge Seattle. Merk; nesten. Noen booking av flyreise blir det ikke snakk om med det første, ikke for min del.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Them Crooked Vultures - Them Crooked Vultures

(RCA)

Queens of the Stone Age, Led Zeppelin og Nirvana bokstavelig talt i ett og samme band. Tiårets supergruppe? Mest sannsynlig.

Flere:

Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar
Pink Mountaintops - Outside Love