cover

This Way

Jewel

CD (2001) - Atlantic / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Countrypop / Poprock

Spor:
Standing Still
Jesus Loves You
Everybody Needs Someone Sometimes
Break Me
Do You Want To Play?
Till We Run Out Of Road
Serve The Ego
This Way
Cleveland
I Won't Walk Away
Love Me, Just Leave Me Alone
The New Wild West
Grey Matter [Live]
Sometimes It Be That Way [Live]

Referanser:
Sheryl Crow
Alanis Morisette
Sarah McLachlan
Heather Nova

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Nydelig juvel

Jewel countryrocker løs på sitt nye album, This Way. På nydelig vis.

Jewel er sørstatsjenta med skilte foreldre, og vokste opp i fattigdom og nød. Hvor mye tabloidisert denne delen av historien er, aner jeg ikke. Det spiller ingen rolle.

Jewel lager rik musikk, og er sannsynligvis noen grunker rikere etter sukesessen med debutalbumet Pieces Of You i 1995.

Jeg må medgi at min kjennskap til Jewel er begrenset, men ifølge mine kilder er hun denne gang mer "direkte", og ikke så visebasert. Det skal visstnok ikke falle helt i smak hos kjernepublikummet. Selv stiller jeg med et åpent sinn og synes umiddelbart at This Way er en meget solid plate.

For meg er det ikke noe ankepunkt at det låter velprodusert og vakkert. Og nei, to delskrevne sanger med Rick Nowels (kjent bakmann for blant annet Belinda Carlisle) har ikke tatt noe av "ektheten" bort fra juvelen.

For å ta stemmen først. Den er bare nydelig i mine ører, svak for amerikanske "chicks" som jeg er. Godt i 20-årene har Jewel fått en modenhet som gjør flere av sangene godt. Hør bare Do You Want To Play? Her varierer hun fra småpike til moden kvinne. Forøvrig en flott, fengende låt med en rekke tempovariasjoner - og tekstmessig nokså oppsiktsvekkende for meg, her må det vel være antydninger til at Jewel liker jenter best, hva vet jeg?

Åpningslåten Standing Still er en annen låt - av mange på This Way - som har et i mine ører "perfekt" amerikansk songwriter-preg. Jeg lukker øynene og ser mine USA-visjoner foran meg til lydene av et slikt poprock-komp. Jeg blir rett og slett i godt humør av det! Når Jewels musikk har en slik effekt kan jeg ikke annet enn å lytte henført videre.

På min vesle notatlapp markerer jeg ut den ene låten etter den andre som favoritt. Etter fire-fem gjennomlyttinger er jeg oppe i ni av i alt 12 studiolåter (de to siste, spor 13 og 14 er live bonusspor). Jeg plukker frem noen:

Jesus Loves You: Nei, dette er ikke Genesis-låten, den hadde et "He" der. Nok en Jewel-perle dette, om et universalt tema. Her er det den unge, nysgjerrige Jewel som undrer seg. Søt melodi.

Everybody Needs Someone Sometime: Country så det holder! Her er det ikke vanskelig å høre at Jewel kunne, hvis hun ikke hadde vært så flink til å skrive låter selv, vært en stor stjerne i Nashville. Eller at hun blir den nye Sheryl Crow, som tross alt var rundt 30 da hun debuterte som soloartist. Flott tekst, fin country-tune.

Break Me: Kanonballade. Jewels egen lille kjærlighetserklæring, så sårt, så rørende. Høy gåsehudfaktor for den som blir revet med på ferden inn i Jewels verden.

Till We Run Out Of Road: Nok en pen liten countrysak. Americana, like I love it.

Save The Ego: Her er vi i en annen musikalsk gate, mer britisk, faktisk. En dose Alison Moyet møter Everything But The Girl og - ja, du skjønner tegningen. Bra gitarkomp, flott orgel, svevende refreng på samme korder som verset.

Cleveland: Kanskje albumets mest countrypop-pregede låt. Nok en gang bra driv og solid melodi. Gladlåt, dette også.

I Won't Walk Away: Enda en kanonballade. Her slår det meg nok en gang, hvor flink Jewel er til å variere stemmebruken sin. Flotte strykere letter opp, nydelig plukkgitar. Nyyyydelig refreng. Spesielt slutten med "walk away" som tema er uimotståelig. Og flott tekst. Flott gitarsolo. Nei og nei, jeg gir meg ende over.

For meg var dette et spennende møte med Jewel, som frister til innkjøp av tidligere album. Dette må også ganske sikkert falle i smak hos lyttere med sans for den amerikanske singer-songwriter tradisjonen ispedd country/countrypop-krydder. Og for en stemme! Herlig.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kendrick Lamar - To Pimp a Butterfly

(Aftermath / Interscope)

Ei funky reise inn i ei uroleg og samansett sjel, i ei uroleg og uforståelig tid.

Flere:

Wilco - A Ghost is Born
Thelma & Clyde - White Line