cover

Everyone Likes To Be Lonely

Lano Places

CD (2001) - Checkpoint Charlie / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop / Rock

Stiler:
Britpop / Rock

Spor:
Everyday I Take My Morning Bath With Her
Isolation Street
New Year's Eve In Acapulco
Where Are You?
Open/Closed
Flow
Soda & Water
Talking To Carla
We're Just a Band
Crazy Man
Paris Song

Referanser:
Coldplay
Travis
Radiohead

Vis flere data

Se også:
Walk Again - Lano Places (2002)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Halvbra debut fra morgendagens stjerner

Radiovennlig og melankolsk pop fra norske debutanter.

Lano Places består av fem karer fra Stavanger og Ålesund, og Everyone Likes To Be Lonely er debutplata deres. Den har fått tildels strålende kritikker i norsk presse, og har vært Ukas Album på Petre. Det er ikke fullstendig ufortjent, for de har laget en plate med mange fine låter og gode melodier. Likevel tror jeg nok at "bra-til-å-være-norsk"-effekten har vært tilstede hos de mest positive kritikerne. Tross de mange fine låtene finnes det like mange låter som blir anonyme, og plata som helhet kan bli litt kjedelig.

Lano Places lager tradisjonell akustisk-basert pop med melankolske stemninger. Ikke nyskapende akkurat, men det er da heller ikke noe krav for å lage bra musikk. Men når man velger et såpass tradisjonelt uttrykk er man nødt til å ha sterke melodier. Og det begynner bra på Everyone Likes To Be Lonely. Plata åpner med Everyday I Take My Morning Bath With Her, en fin låt med en begynnelse som faktisk får meg til å tenke på legendariske Love, men som kjapt går over til å bli en mer tradisjonell poplåt. Deretter følger singelen Isolation Street, som fortjent har blitt en radio-hit. Det er en fengende melodi, som får et stort løft med nydelig koring fra Marie Bu Kvaløy. Også neste spor, New Year’s Eve In Acapulco, har fått en del radiospilling. Denne låta er litt mer spretten enn de fleste av platas mollstemte låter, og minner veldig om en eller annen 80-talls låt jeg ikke kommer på i farten.

Dessverre klarer ikke Lano Places å holde samme kvaliteten på låtene gjennom resten av plata. Mange vil nok likevel kunne like den melankolske stemningen som gjennomsyrer alle låtene. Lano Places har nok latt seg inspirere av andre britiske melankolikere som Coldplay, Travis og Radiohead (før de forelsket seg i Warp-teknologi), og med den enorme suksessen disse bandene har hatt, skal man ikke se bort i fra at Lano Places også kan selge i bøtter og spann i Norge. De mangler bare litt produsenthjelp, litt strengere kvalitetskontroll på låtene, og selvsagt markedsføring. Hadde jeg jobbet i et stort plateselskap hadde jeg signet dem på flekken!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Safariari - Zebra Knights

(Trust Me)

Safariari fra Fredrikstad legger inn en rejäl rökare i kryssen på overtid.

Flere:

Gerd og Otto - Et Luftslott på Månen - Kapittel 1: 1934-1948
No Age - Everything In Between