cover

Triggers

April March

CD (2003) - Tricatel / M3

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektropop / Orkesterpop / Lounge pop

Spor:
Résumé
La Nuit Est Là
Somewhere Up Above
Coral Bracelet
The Life of the Party
Le Code Rural
Sometimes When I Stretch
Le Coeur Hypothéqué
Triggers
There Is Always Madness
Que Soleil Soit Maudit
Zero Zero
Necropolis

Referanser:
Liz Phair
Tori Amos
Serge Gainsbourg

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Noe sjarmerende, mest kjedelig

En halvt engelsk, halvt fransk plate, med svært fransk produksjon. Mest for spesielt interesserte.

Elinor Blake, bedre kjent som April March, er tilbake med sitt femte album. Den amerikanske damen, som på Triggers synger både på fransk og på engelsk, har med seg ringreven Bertrand Burgalat som produsent. Burgalat har gitt ut en neve plater på egen hånd, men tør være mer kjent som produsent for navn som Laibach og Einstürzende Neubauten.

Triggers er en plate som består av lette og luftige småelektroniske poplåter, som noen ganger prøver å nærme seg rock. Dette uten å lykkes noe særlig, og det ender med å høres ut som billig poprock. Det er i det hele tatt noe hele denne skiva lider under; et noe billig preg. Dette skyldes nok mye produksjonen, som den ellers så habile Burgalat står bak. Mulig det er et forsøk på å lage en særegen sound for April March, og han lykkes for så vidt i akkurat det. Om det er positivt eller negativt er en annen sak. Det finnes låter her som skiller seg positivt ut, absolutt, men i det store og det hele er det ikke noen som frister til gjentakelse. Inntrykket dras opp av for eksempel La Nuit Est Là og Que Le Soleil Soit Maudit, hvor den tilsynelatende smålige produksjonen kommer til en viss nytte. På sistnevnte er også Burgalat med på vokal. Men når såpass mye av plata er av samme kaliber som Somewhere Up Above, Le Coeur Hypothéqué og There Is Always Madness, som rett og slett kan være pinlig å høre på, så er det ikke annet å gjøre enn å gå tilbake til skrivebordet igjen. April March blir nok værende i bakhodet mitt som en god stemme som manglet de gode låtene, hvis hun ikke presterer bedre enn dette.

Triggers er enkelt og greit ikke god nok, og høres mest ut som bakgrunnsmusikken en snobbete designerbutikk ville spilt. Produksjonen er litt naken, og låtene er rimelig kjølige i utgangspunktet. Resultatet har blitt en godt under snittet plate, med en sjarmerende stemme. En stemme som går litt til spille og føles nesten misbrukt på disse låtene.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


MoHa! - One-Way Ticket to Candyland

(Rune Grammofon)

Hos Moha! fører mer struktur til mer ekstase.

Flere:

Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar
The Chemical Brothers - Push the Button